Ny klimamelding lagt frem: – Opplever allerede at det er krevende å finne enighet

Annerledes enn tidligere klimameldinger

Det kommer ikke eksplisitte nye krav til industrien i denne meldingen. Det forklarer klimaministeren med at «denne klimameldingen er litt annerledes enn det tidligere klimameldinger har vært».

– Vi har klimastatus og -plan (årlig gjennomgang av hvordan Norge ligger an i klimapolitikken, red.anm.). Det er der vi varsler krav, støtteordninger og prising i klimapolitikken.

Nå vil Bjelland Eriksen supplere arbeidet rundt klimastatus og -plan.

– Det har vært utgangspunktet for måten vi har jobbet på. Det er riktig at det ikke er mange nye krav for industri og næringsliv. Men de har mange veldig tydelige krav å forholde seg til allerede i dag. De ligger fast.

– Det aller viktigste

Det at det ikke er foreslått et nasjonalt delmål i klimamålet for 2035, er det mange som har reagert sterkt på. Det er nemlig Miljødirektoratets anbefaling at Norge skulle ha et nasjonalt delmål på 60 prosent, i tillegg til et totalt mål om 80 prosent utslippskutt. 

Bjelland Eriksen har tidligere i Altinget, argumentert med at et nasjonalt delmål vil skape mer forvirring rundt klimamålene, og at han er opptatt av å tydeliggjøre og å rydde i målstrukturen.

Han mener likevel at det finnes former for nasjonale mål i denne klimameldingen og trekker frem regjeringens nye ønske om en tidslinje for utfasing av bruk av fossile brensler mot 2050.

– Jeg mener at det aller viktigste for å skape forutsigbarhet for næringslivet er å fortelle næringslivet hva som skal skje innenfor disse sektorene i årene fremover. Det er det vi nå gjør, gjennom å utvikle disse tidslinjene. 

– Det tror jeg er en mye mer konkret måte å legge til rette for at næringslivet kan vite hva de skal planlegge for, enn bare et overordnet nasjonalt delmål i seg selv.

«Long shot» å få med visse partier

Neste stopp for den nye klimameldingen er Stortinget. Der ønsker Andreas Bjelland Eriksen et bredt klimaforlik. Norge har hatt to klimaforlik tidligere, i 2008 og 2012, begge gangene med alle partiene på Stortinget bortsett fra Frp. 

Men ytterpunktene på Stortinget i klimapolitikken er langt fra hverandre. Flere partier har allerede varslet til Altinget at det er langt fra garantert at de vil stille seg bak et forlik. Bjelland Eriksen legger ikke skjul på at et forlik kan bli vanskelig. 

– Jeg har stor tro på at det går an å forene seg om de viktigste stolpene for norsk klimapolitikk i årene fremover. Vi trenger ikke bli enige om alt. Men vi bør i hvert fall bli enige om det aller viktigste, slik at folk kan få en sikkerhet i klimapolitikken uansett hvem som styrer. 

– Hva tror du blir de mest krevende sakene?

– Jeg opplever allerede at det er krevende å finne enighet om klimamålet vi har satt. Det ser jeg at flere av de store partiene på Stortinget er skeptiske til. Jeg håper likevel at de ser at det er bra å ha et høyt tall å strekke seg etter. 

– Hva er viktigst: enighet med Høyre og de mindre partiene, eller at dere får med dere Frp og Sp?

– Jeg vil påstå at å få med flest mulig partier er det som vil tjene norsk klimapolitikk best, fordi det er så viktig for næringslivet å vite hvordan de skal foreta sine investeringsbeslutninger.

– Hvilke partier det blir, får vi se. Jeg ønsker alle velkommen til dialog om et klimaforlik, samtidig som det ikke er noen hemmelighet at det er noen det er mer «long shot» å få med enn andre. Men vi skal gjøre det vi kan for å bygge et så bredt forlik som mulig.