

Mener statsråden det er behov for at oppdragsbeskrivelsen til statsforvalteren oppdateres med spesifikke næringspolitiske og energipolitiske målsetninger?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Mener statsråden det er behov for at oppdragsbeskrivelsen til statsforvalteren oppdateres med spesifikke næringspolitiske og energipolitiske målsetninger, slik at måloppnåelsen på disse målsetningene kan rapporteres på - og kan statsråden redegjøre for hvordan statsforvalteren vekter behovet for kraft og omstilling i sine vedtak?
Selv om trøndersk elektrisitet stort sett er fornybar - så er ikke energibruken i fylket det. I Trøndelag bruker vi over 12 TWh fossil kraft (olje og kull 2022). Siden 2009 har CO₂-utslippene i Trøndelag økt med 10 %. På den andre siden er det ikke produsert så mye som 1 KWh ny fornybar energi det siste året. Pr. nå har vi nesten 50 modne prosjekter som står i kø, og ikke får gjort etablering eller elektrifisering pga. manglende kraft.
Vi må ta vare på naturen, men vi trenger også å legge til rette for at vi har en energipolitikk som gjør det mulig for norske bedrifter å ivareta konkurransekraft og omstillingsevne.
Regjeringen utarbeider hvert fjerde år nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Disse er særlig rettet mot kommunene og fylkeskommunene, men skal også legges til grunn for statsforvalternes medvirkning i planprosessene lokalt og regionalt.
Den siste versjonen av de nasjonale forventningene ble vedtatt sommeren 2023. Forventningsdokumentet har et eget kapittel om velferd og bærekraftig verdiskaping, som blant annet omtaler hva som skal til for at vi skal få til en grønn omstilling av næringslivet. Noen av regjeringens forventninger er at det legges til rette for tilstrekkelige næringsarealer med minst mulige negative konsekvenser med minst mulige negative konsekvenser for klima, miljø og samfunn, og for mer fornybar kraftproduksjon, særlig i områder med kraftkrevende næringsutvikling.
I nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet som trådte i kraft tidligere i år, står det at kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter bør samarbeide for å legge til rette for tilstrekkelige arealer til fornybar kraftproduksjon og kraftledninger, og at dette er særlig samfunnsnyttige formål som skal vektes tungt ved konflikter mellom utbyggingsformål.
Jeg har tillit til at statsforvalterne følger opp disse nasjonale føringene i sin medvirkning i arealplanleggingen, samtidig som de også skal ivare sektoransvaret de har på blant annet miljø- og landbruksområdet.