50 EU-parlamentarikere krever stans av gruvedrift på havbunnen – mener Norge bryter internasjonal rett

Gruver i Arktis? - Vårt brev til Stortinget og regjeringen

Brussel, 19. nov.

Etter en kunngjøring fra energiministeren kan Norge begynne å gi lisenser til å utvinne havbunnen i Arktis allerede i 2025, til tross for løftene som er gitt.

Sammen med Emma Fourreau og mer enn 50 parlamentarikere har vi skrevet til den norske regjeringen og stortinget for å be dem om å stoppe denne galskapen og beskytte Arktis, havbunnen og klimaet. Vårt brev:

Vi, undertegnede medlemmer av Europaparlamentet, uttrykker stor bekymring for Norges fremskyndede prosess for å gi gruvelisenser på dyphavsbunnen i arktiske farvann, og oppfordrer høytidelig regjeringen og Stortinget til å stanse prosessen med denne svært ødeleggende industrien i Arktis.

9. januar 2024 stemte Stortinget over regjeringens forslag om å åpne for leting og utnyttelse av dyphavsgruver i et område på 281 200 kvadratkilometer i Arktis. Vedtaket fikk kraftig kritikk fra Miljødirektoratet som uttalte at den strategiske konsekvensutredningen fra regjeringen ikke var tilstrekkelig til å åpne områder for dyphavsleting og -utnyttelse, og konkluderte med at åpningen mangler både vitenskapelig og juridisk grunnlag. Beslutningen ble også motarbeidet av Norges geologiske undersøkelse, et felles NGO-miljø, finansinstitusjoner som KLP, forskningsinstitusjoner og universiteter som Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen.

Etter denne beslutningen vedtok Europaparlamentet en resolusjon om Norges beslutning om å fremme havbunnsgruvedrift i Arktis (2024/2520(RSP)) 7.februar 2024, der de uttrykte bekymring for regjeringens beslutning om å åpne Arktis for dyphavsgruvedrift og oppfordret alle land, inkludert Norge, til å anvende føre-var-prinsippet og støtte et internasjonalt moratorium for gruvedrift på dyphavsbunnen.

Den gang forsikret den norske regjeringen verden om at det ikke ville bli gitt utnyttelsestillatelser før ytterligere miljøvurdering var gjort. 26. juni foreslo imidlertid det norske energidepartementet sin første konsesjonsrunde for utnyttelsestillatelser som dekker 386 blokker fordelt på 106 000 kvadratkilometer - omtrent to tredjedeler av Norges terrestriske overflate - som selskaper kunne søke om å få.

Den norske regjeringen mener nå å gi disse utnyttelseslisensene i første halvdel av 2025, langt fra det de lovet tilbake i januar.

Å åpne arktiske farvann for dyphavsgruvedrift vil, ifølge forskere, forårsake potensielt irreversibel skade på marint biologisk mangfold, på arktiske og nordeuropeiske fiskebestander, og risikere å destabilisere vårt globale klima. Høyarktis, der deler av åpningsområdene ligger, er identifisert i forvaltningsplanene for Havområdene som sentralt økologisk viktig, med særlig sårbare økosystemer. Midt i en trippel planetarisk krise må vi beskytte økosystemer som dyphavet og Arktis, som lagrer enorme mengder karbon, produserer oksygen, er vert for et unikt og skjørt biologisk mangfold, og som er avgjørende for stabiliteten til vårt globale klima.

Videre ble det i september 2024  gitt en offentlig høringskommentar fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, som advarer om risiko for kjernefysisk forurensning knyttet til dyphavsgruvedrift, inkludert leting, spesielt produksjon av radioaktivt avfall. Myndigheten uttaler at den strategiske konsekvensvurderingen gitt av regjeringen ikke har tilstrekkelige data til å sikre at det ikke vil være noen risiko for kjernefysisk forurensning og produksjon av radioaktivt avfall. 

Ettersom fiskeriene i Arktis og Nord-Europa vil bli berørt av dette prosjektet, ber vi høytidelig regjeringen og Stortinget om å stanse denne prosessen og innføre et moratorium for denne næringen. Dette vil ikke bare være i tråd med den vitenskapelige konsensus om behovet for å vitenskapelig utforske disse kritiske økosystemene, men også med folkeretten, ettersom Norge er part i ESPOO- og OSPAR-konvensjonene, og BBNJ-traktaten.

Videre viser mye forskning at dyphavsgruvedrift ikke er avgjørende for det grønne skiftet, og at det er misvisende å si at det er en løsning på klimakrisen. EU har også vist sterk motstand mot dyphavsgruvedrift, og EU-kommisjonen gjentok nylig sin sterke motstand mot denne industrien.

Vi oppfordrer Norge til å stanse konsesjonsprosessen for denne svært destruktive industrien i Arktis, og slutte seg til de 32 landene globalt som krever et moratorium, en forebyggende pause eller et forbud mot dyphavsgruvedrift. Innsatsen er for stor til å sette både dyphavsøkosystemer og arktiske økosystemer, to økosystemer som menneskeheten er avhengig av for mat, karbonlagring og klimastabilitet, i fare.

MEP Marie Toussaint, De Grønne/EFA

MEP Emma Fourreau, The Left

På vegne av 50 EU-parlamentarikere