Sivert Haugen Bjørnstad
svarer
Jens Stoltenberg

Mener finansministeren at "investeringen" i Meraker Brug har gitt en avkastning som forsvarer at denne utgiften ble tatt utenfor handlingsregelen?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 2339 (2024-2025)

Mener finansministeren at "investeringen" i Meraker Brug, som ble gjort under streken, har gitt en avkastning som forsvarer at denne utgiften ble tatt utenfor handlingsregelen, og kan finansministeren i så fall gi eksempler på andre kjøp med like svak avkastning som kunne vært finansiert under streken?

Staten kjøpte for noen år siden Meraker Brug i Trøndelag for et milliardbeløp. Kjøpet ble gjort "under streken", hvilket betyr at regjeringen ikke trengte å prioritere dette kjøpet opp mot alle andre gode tiltak i statsbudsjettet.

Stortingets utredningsseksjon skriver at:

«Utgifter over streken» omtales også ofte som «ordinære utgifter», mens utgifter «under streken» også kalles statlige lånetransaksjoner. Statlige lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen."

Det er usikkert hva regjeringen hadde ventet var "forventet avkastning" på kjøpet, men nå viser tall, presentert gjennom Finansavisen, at avkastningen ligger langt unna den alternative plasseringen i oljefondet. Det viser seg at avkastningen de siste årene er på 24 millioner kroner, mens en tilsvarende investering i fondet ville ha gitt en avkastning på 824 millioner kroner. Skattebetalerne har med andre ord tapt 800 millioner kroner på denne avkastning, så langt. Det er forventet at differansen vil bli større år for år.

Svar fra torsdag 5. juni 2025

I tråd med omtalen i kapittel 8.2 i Prop. 1 S (2022-2023) er det normalt to vilkår som må være oppfylt for å kunne budsjetteres «under streken»:
1. Tiltaket må gi en forventet avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen.
2. Avkastningen må være finansiell og stamme fra inntekter i et marked.


Den forventede avkastningen beregnes ifm. vurderingen av om en investering skal gjennomføres, og hvordan den i så fall skal budsjetteres. For at en plassering skal gi tilstrekkelig finansiell avkastning, må staten kunne forvente å få like godt betalt for risikotaking som det en finansiell investor ville ha krevd i samme situasjon. Det innebærer at det må gjøres en grundig vurdering av om staten kan forvente en avkastning som svarer til risikoen. Det gjøres isolert for den enkelte investering, og det er ingen direkte kobling eller sammenligning med forventet avkastning i oljefondet.

Markedsmessig verdi kan anslås ved ulike tilnærminger. Nåverdien av fremtidige kontantstrømmer (løpende avkastning) vil ofte være sentralt for å fastsette verdier, men det vil også være relevant å bruke metoder basert på observerte priser i markedet. Hva markedet verdsetter eiendelen til, er også relevant for staten. Selv om staten skulle ha andre forutsetninger eller preferanser enn private investorer for å realisere kontantstrømmer, må det kunne legges til grunn at staten i de fleste tilfeller kan selge eiendelen på et senere tidspunkt til en markedsmessig verdi.

I forbindelse med kjøpet av Meraker Brug vurderte statens finansielle rådgiver at kjøpesummen var innenfor rammen av en markedsmessig verdsettelse av aksjene, jf. Prop. 6 S (2022-2023). Dette var blant annet basert på forventninger om hva private aktører ville være villige til å betale for eiendommen. Det er derfor ikke bare den løpende avkastningen det er relevant å se hen til ved vurdering av om investeringen gir tilstrekkelig avkastning, men også mulig salgsverdi for eiendommen.

Den får vi først kjennskap til dersom det på et senere tidspunkt skulle bli aktuelt å selge eiendommene.

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025