Ytringsklimaet ruster bort

Konformitet som en demokratisk risiko

Retten til ytringsfrihet er godt forankret i grunnloven og er en sentral bærebjelke i en demokratisk modell. Men uten et godt ytringsklima begrenses den praktiske utførelsen av ytringsfriheten. Ja, du kan si hva du vil, men det kan også hende at det straffer seg. I autoritære regimer, hvor ytringsfriheten er begrenset, så vil uttalelser som går på tross av regimets retningslinjer, straffe seg juridisk. I demokratiske samfunn med begrenset ytringsklima vil uttalelser som går på tross av samfunnets normer, medføre at man kanskje kastes ut av det gode selskap. 

Vi kan ikke skylde på «omstendigheter» når ytringsklimaet reduseres.

Manav Rihel Kumar
Spaltist

På en arbeidsplass betyr det at du eksempelvis sanksjoneres i form av reduserte karrieremuligheter, prosjekter, eller at du ikke lenger blir involvert i viktige beslutningsprosesser. De samme mekanismene gjelder i samfunnet. Ender du opp med å bli kategorisert i gruppen «de andre», vil veien gjennom livet i Norge ligne mer på en hinderløype enn en løpebane.

Selv om det beskrevne er en naturlig del av sosialpsykologien, så er Norge i en særstilling når det kommer til konformitet. Organisasjonsforskeren Michele Gelfand har undersøkt stramme og løse kulturer, der stramme kulturer har et sett strenge sosiale normer for hva som er «rett» atferd. Norge havner ifølge hennes studier i samme gruppe som Sør-Korea, Singapore og Japan, i motsatt ende av skalaen fra de fleste vestlige land. Dette bekreftes av våre egne tall som baserer seg på langt flere norske datapunkter enn forskningen til Gelfand. Basert på over seks tusen datapunkter, ser vi at det å ha perspektivmangfold koster mye med hensyn til hvordan man har det på jobb.

Selv om dette ikke er ensidig negativt, kommer den med en stor demokratisk risiko dersom normene begrenser ytringsklimaet. Tallene fra Randstad, Nobels fredssenter og våre egne undersøkelser via innsiktsverktøyet Diversity Index viser nettopp dette. 

Status quo flytter seg

Når vi sier at vi vil bevare ytringsfriheten så er det viktig å bruke riktig referansepunkt. Hvis vi refererer til status quo, så har status quo flyttet seg betydelig de siste 10 årene. Å bevare det vi har i dag er det samme som å akseptere et lavmål vi sannsynligvis ikke ville akseptert for 10 år siden.

Vi har både en kultur og økonomi til å håndtere de fleste raske og plutselige endringer, som finanskrisen og koronapandemien. Får vi en kald fisk deiset hardt nok i ansiktet, våkner vi som regel til. Men når endringene siger inn over oss er det mer sannsynlig at vi kaller det en sammensatt og kompleks samfunnsutvikling. 

Et velfungerende demokrati er avhengig av et godt ytringsklima.

Manav Rihel Kumar
Spaltist

Vi kan drøfte i det lange og brede om hvordan globale forhold, teknologi, sosiale medier og Donald Trump påvirker ytringsklimaet, men det er en ting som overgår de fleste faktorer: Hvordan vi som samfunn håndterer dissens. Hvis vi ser og opplever at kostnaden ved å være i opposisjon er stor, så reduserer det ytringsklimaet. Går det for langt, fører det til apati. «Quiet quitting» gjelder ikke bare arbeidsplasser, det gjelder også samfunnet.

Vi må blø litt før vi må dø

Når vi sier at vi mer eller mindre er villige til å dø for å bevare noe, bør vi også være villige til å blø litt for det. Arbeidsplasser, foreldregrupper, samfunnsinstitusjoner, mediehus, politikere, skoler, og alle andre steder der folk samles bør være opptatt av og ta ansvar for hvordan vi møter uenighet. Blir man utfryst, får en offentlig skyllebøtte, mottar kollektive retningslinjer, eller mister karrieremuligheter, så er det ikke bra for ytringsklimaet. Ønskes det velkommen, inkluderes og respekteres, så styrkes ytringsklimaet. Vi har tydeligvis sovet i timen og gjort mer av det førstnevnte enn det sistnevnte.

Selv om det er fint å sette den juridiske rettigheten øverst på pallen, så er et velfungerende demokrati avhengig av et godt ytringsklima. Vi kan ikke skylde på «omstendigheter» når ytringsklimaet reduseres. Norge må ta eierskap til egen samfunnsutvikling.