%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Kjerstin Wøyen Funderud svarer 
Sigrun Gjerløw AaslandNår kan vi forvente at Norge begynner å utdanne helsepersonell som har oppdatert kompetanse om kvinnehelse og betydningen av kjønn?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kvinnehelseutvalgets NOU påpekte at de norske helseutdanningene i alt for liten grad sikrer at studentene får kunnskap om kvinnehelse og betydningen av kjønn. Hva gjør regjeringen for å følge opp tiltakene fra kvinnhelseutvalget på dette området og når kan vi forvente at Norge begynner å utdanne helsepersonell som har oppdatert kompetanse om kvinnehelse og betydningen av kjønn?
Helsepersonell i Norge mangler kunnskap om kvinners helse. Kvinnehelseutvalget som leverte sin rapport i 2023 påpekte at kvinnehelse og kunnskap om kjønn ikke er innlemmet i helseutdanningene. De skrev:
«Utvalget mener at det er alarmerende at de nasjonale retningslinjene for de ulike helse- og sosialfagene knapt nevner at studentene skal ha kunnskap om kjønns betydning for helse og sykdom.»
Kvinnehelseutvalget anbefalte to tiltak for å sikre at vi i framtiden utdanner helsepersonell som har nødvending kunnskap om kvinnehelse og betydningen av kjønn; tiltak 16 og 17 der de anbefaler at dette henholdsvis innlemmes i rammeplan for helse- og sosialfaglige utdanninger og blir nasjonale krav i retningslinjer for helse- og sosialfagligutdanningene (RETHOS).
I kvinnehelsestrategien følger regjeringen dette opp med et mindre forpliktende tiltak formulert som
«Ved revidering av forskrift om felles rammeplan og ved revidering av relevante utdanninger i ETHOS skal det vurderes om helsekompetanse, kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er tilstrekkelig ivaretatt.»
Det er godt dokumentert at det mangler kjønnsperspektiv og kunnskap om kjønn i utdanningene, blant annet gjennom rapporten «Kjønn og kvinnehelse helseprofesjonsutdanninger.» publisert hos Kilden kjønnsforskning i 2020. Det betyr at vi fram til rammeplanene i RETHOS blir endret fortsetter å utdanne helsepersonell som mangler viktig kunnskap om kvinners helse og ikke har kunnskap om betydningen av kjønn.
Kvinnehelseutvalgets NOU bidrar med et nyttig kunnskapsgrunnlag når det skal forskes på kvinnehelse, og når temaer knyttet til dette skal inngå i utdanninger. Overordnet er det utdanningsinstitusjonene selv som avgjør innholdet i utdanningene basert på faglig skjønn. Institusjonene jobber kontinuerlig med å oppdatere utdanningene slik at de alltid skal være relevante og ta innover seg ny kunnskap. Samtidig skal føringer i rammeplaner og nasjonale retningslinjer følges. Jeg deler representantens syn på viktigheten av at kvinnehelse og kunnskap om kjønn er innlemmet i helseutdanningene.
Representanten spør hvordan regjeringen følger opp anbefalingene, og viser til styringssystemet RETHOS (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene). Regjeringen har hatt som mål at RETHOS skal bidra til at utdanningene skal være framtidsrettede og i tråd med behovene i tjenestene, og innretningen av RETHOS er gjort for å oppnå dette målet. Betydningen av kjønn er en naturlig del av dette.
Gjennom RETHOS jobber representanter fra både universitetene og høyskolene, helse- og omsorgstjenestene, og studenter sammen i programgrupper for å utvikle forslag til nasjonale retningslinjer for hver enkelt utdanning. Programgruppene gjør faglige vurderinger av hvilken sluttkompetanse kandidater som minimum skal inneha når de er ferdig utdannede. Det er sannsynlig at kunnskap og ferdigheter rundt kvinnehelse er ulike på tvers av ulike utdanninger.
RETHOS har nylig blitt evaluert, og innretningen på RETHOS, deriblant innholdet i den overordnede rammeplanen har ikke blitt endret, i påvente av resultatene fra denne evalueringen. Nå vil jeg vurdere om innretningen av RETHOS har bidratt til å oppfylle formålet med RETHOS sammen med de andre deltagende departementene i RETHOS-arbeidet, som er Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og Barne- og familiedepartementet. I dag skal følgende læringsutbyttebeskrivelse i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger sikre at studentene lærer om likeverdige tjenester for alle: «kandidaten har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet».
Jeg vil også påpeke noen relevante generelle dilemmaer når staten skal styre innholdet i utdanninger, som regjeringen blant annet har omtalt i Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet og også i Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler. I dag styres blant annet helseutdanningene relativt detaljert, og det er gode grunner til at for eksempel helseutdanninger styres noe mer enn mange andre utdanninger. Det er viktig med en nasjonal samordning av kompetanse for at arbeidslivet kan være trygge på at det er en viss likhet i kompetansen til kandidatene. Dette er spesielt viktig i utdanning av yrkesgrupper som kommer i kontakt med pasienter og sårbare grupper.
Jeg har tillit til at fagmiljøene gjør sitt ytterste for å tilby så gode og relevante utdanninger som mulig, også når det gjelder kvinnehelse, og vil ved revidering av rammeplanen vurdere om kjønnsaspektet bør styrkes.
