Kommentar av 
Hilmar Rommetvedt

Kan Høyre komme sterkere tilbake ved høstens valg?

Til helgen er det duket for Høyres landsmøte. Partiet sliter i motvind, skriver forsker ved Norce, Hilmar Rommetvedt. Han har sett på oppslutningen til partiet på meningsmålingene i oppløpet til valgene siden årtusenskiftet. 

I skrivende stund ser det mørkt ut for Høyre, skriver Hilmar Rommetvedt oppslutningen til partiet.
I skrivende stund ser det mørkt ut for Høyre, skriver Hilmar Rommetvedt oppslutningen til partiet.Foto: Javad Parsa/NTB/Norce
Hilmar Rommetvedt
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Det så ut til at stortingsvalget 2025 for lengst var avgjort. Jonas Gahr Støres Ap/Sp-regjering hadde store problemer og sentrum-høyre-partiene ledet klart på meningsmålingene. Men så ble nesten alt snudd opp-ned i begynnelsen av februar da Senterpartiet gikk ut av regjeringen mens jokeren Jens Stoltenberg kom inn.

Høyre, som ble Norges største parti ved lokalvalgene i 2023 og som lenge var størst på stortingsmålingene, sliter i motvind. Tilbakegangen begynte lenge før omdannelsen av Støre-regjeringen.

Figuren viser utviklingen i Høyres gjennomsnittlige oppslutning på meningsmålingene de siste månedene før stortingsvalgene. For mars i år er det snittet av seks målinger som er lagt til grunn.

Siden februar 2024 har Høyre hatt et velgertap på ni prosentpoeng, fra 27,7 prosent i februar i fjor til 18,7 prosent nå i mars. Fortsetter det slik, kan høstens valg ende med katastrofe for Erna Solberg og hennes parti. Det er mange velgere i bevegelse og mye kan skje i disse turbulente tider, men Høyre har hatt en viss tendens til å komme for tidlig i form.

Verst var det i 2001. Etter å ha vært nede på 13-tallet i september-oktober 2000, steg Høyres oppslutning til 29,4 prosent i juni-august 2001. Det hele så svært lovende ut, men så sa det stopp. Ved valget i september falt oppslutningen til 21,2 prosent. Etter harde forhandlinger ble det Kjell Magne Bondevik som kunne danne sin andre regjering, bestående av Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre.

Lederskifte ga ikke regjeringsmakt

I 2004 overtok Erna Solberg som partileder etter Jan Petersen. Høyres oppslutning lå lenge på 16-18 prosent. I august 2005 sa 16,9 prosent av de spurte at de ville stemme på Høyre, men ved valget i september ble det bare 14,1 prosent av stemmene. Jens Stoltenberg kunne danne sin andre regjering, denne gang bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Året før det neste valget ble Høyres oppslutning målt til vel 17 prosent i flere måneder før den sank til vel 13 prosent våren 2009. Denne gangen gikk det bedre i valgkampinnspurten. Høyres oppslutning steg fra 13,5 prosent i juni til 17,2 prosent ved valget i september. Det var imidlertid ikke nok til å erobre regjeringsmakten.

Les også

Lykken snur

Ved stortingsvalget i 2013 lyktes det derimot for Høyre. Erna Solberg kunne danne en ny koalisjonsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet – med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget. Dette skjedde paradoksalt nok etter et betydelig velgertap i månedene fram mot valget. I oktober 2012 sa hele 33,9 prosent av de spurte at de ville stemme på Høyre, og så sent som i januar 2013 var partiet oppe i 33,6 prosent. Deretter gikk det utforbakke til 26,8 prosent ved valget i september 2013.

I 2016 – 2017 lå Høyre lenge på 23-24 prosent. Så seint som i juni 2017 viste meningsmålingene 23,1 prosent, men denne gangen fikk Høyre en økning til 25,0 prosent ved valget i september. Erna Solberg fikk beholde statsministerposten.

Corono-håndtering ga utslag

Fire år senere, i 2021, var det imidlertid slutt. En overlegen seier for sentrum-venstre-partiene banet veien for Jonas Gahr Støres regjeringsdannelse. Før det kom så langt, opplevde Høyre en kraftig framgang fra 19 prosent i februar 2020 til 26,7 prosent i mai samme år. Velgerne var godt fornøyde med Solberg-regjeringens og helseminister Bent Høies håndtering av Covid-19-pandemien. I februar 2021 sa 25,6 prosent av de spurte at de ville stemme på Høyre. Valget i september dette året endte imidlertid med 20,4 prosent for Høyre, og regjeringsmakten gikk tapt.

Fra november 2022 til august 2023 fikk Høyre en oppslutning på over 30 prosent på stortingsmålingene. Kommunestyre- og fylkestingsvalgene i september 2023 endte på henholdsvis 25,9 og 26,6 prosent for Høyre, som likevel ble det største partiet. For første gang på 99 år mistet Arbeiderpartiet denne posisjonen ved et valg.

Siden har det for det meste gått nedover for Høyre, bl.a. som følge av kritikken mot Erna Solberg og hennes manns aksjehandel. I skrivende stund ser det mørkt ut for Høyre, som har måttet se seg forbigått av både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet på meningsmålingene. Det gjenstår å se hva velgerne vil gjøre den 8. september, og det har som nevnt skjedd før, at et velgertap har endt med regjeringsmakt.

Omtalte personer

Erna Solberg

Partileder i Høyre, parlamentarisk leder og stortingsrepresentant, medlem av utenriks- og forsvarskomiteen og Europautvalget
Cand.mag. sosiologi, sammenlignende politikk, statistikk, sosialøkonomi (Universitetet i Bergen 1986)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025