Norgespris kan starte en kostbar subsidiespiral
Subsidier som krever nye subsidier er dyr og dårlig politikk. Men det er konsekvensen av Norgespris, som de rødgrønne vedtok i revidert nasjonalbudsjett.


Tore Strandskog
Direktør, næringspolitikk, NHO ElektroRegjeringen har fått flertall med SV, Sp og Rødt for å innføre såkalt Norgespris på strøm, en fastprisordning for husholdninger.
Prislappen er anslått til mellom 8 og 12 milliarder kroner årlig, og vil gi billigere strøm for noen – og dyrere og mer variable strømpriser for industrien.
Men det regjeringen ikke har svart på, er hva det vil koste å nå andre mål i energipolitikken, når prissignalene svekkes og markedet forvrenges.
Starten på en kostbar subsidiespiral
Norske politikere har vedtatt at vi skal redusere forbruket gjennom energieffektivisering, og øke produksjonen gjennom mer lokal kraft, ikke minst sol.
Det er starten på en kostbar subsidiespiral, som det er all grunn til å advare mot
Begge deler er krevende. Og begge deler forutsetter at det fortsatt er økonomisk rasjonelt for husholdninger å investere i varmepumper, solceller, energistyring og energieffektive bygg.
Hvis Norgespris innføres uten kompenserende tiltak, svekkes dette rasjonalet for husholdningene i Sør-Norge – sannsynligvis forsvinner det helt for de fleste.
Når strømprisen låses på et lavt nivå, blir det mindre lønnsomt å investere i teknologi som reduserer strømforbruket eller styrer strømforbruket til tider på døgnet som er bra for kraftsystemet.
Da får vi utslag som at et borettslag på Manglerud i Oslo avlyser en planlagt investering i solkraft, fordi regnestykket faller sammen.
Resultatet er at vi må bruke enda mer offentlige penger på støtteordninger for å få folk til å gjøre det som tidligere ga mening av seg selv.
Det er starten på en kostbar subsidiespiral, som det er all grunn til å advare mot. Alle subsidier kan brukes til alternative formål, være seg forsvar og beredskap eller investeringer i infrastruktur og FoU.
Fikk ingen tydelige svar
Det er den reelle kostnaden ved Norgespris, også indirekte, Stortinget nå må ta stilling til.
Det blir ikke bedre å innføre ordningen uten at konsekvensene er tilstrekkelig utredet og belyst, bare fordi det skjer i budsjettsammenheng
Energi- og miljøkomiteen fikk ingen tydelige svar fra regjeringen på en mengde spørsmål om konsekvensene av Norgespris, og regjeringen fikk derfor ikke flertall for Norgespris i komiteen.
Derfor ble Norgespris forhandlet om i revidert nasjonalbudsjett. Men det blir ikke bedre å innføre ordningen uten at konsekvensene er tilstrekkelig utredet og belyst, bare fordi det skjer i budsjettsammenheng
Skal man vedta en ordning som koster opp mot 12 milliarder i året, burde finanskomiteen i det minste ha vurdert hvordan det påvirker muligheten til å nå andre vedtatte mål.
I dag ligger vi langt unna både målet om 10 TWh strømsparing i bygg og om 8 TWh solkraft innen 2030. Ifølge NVE sin siste kortsiktige kraftbalanse er vi i rute til kun 2 TWh solkraft i 2030, altså en firedel av det Stortinget har vedtatt.
NHO Elektro mener det trengs en konkret handlingsplan for hvordan man faktisk skal oppnå disse målene. Å tro at markedet gjør jobben når man fjerner de viktigste markedsmekanismene er som å tro på julenissen. Hvor mye mer vil det nå vil koste i støtte, subsidier eller reguleringer for å få opp energieffektiviseringen og solkraften til det nivået Stortinget tidligere har vedtatt?
Øker etterspørselen og svekker tilbudet
Det aller beste vil være å la markedet virke mest mulig og unngå subsidier. Og at det innføres en forbedret strømstøtteordning som skjermer forbrukere fra de verste pristoppene, og samtidig stimulerer til strømsparing og energifleksibilitet.
Å tro at markedet gjør jobben når man fjerner de viktigste markedsmekanismene er som å tro på julenissen
Flere slike modeller er foreslått av andre enn regjeringen.
Dersom regjeringen likevel tvinger gjennom Norgespris, må det suppleres med kraftfulle tiltak for å begrense skadevirkningene: økte bevilgninger til Enova og Husbanken, innføring av innmatingstariff for solkraft og en tydelig plan for hvordan Norge når våre energimål.
Ellers risikerer vi å bruke milliarder på å subsidiere strømsløsing her og nå, mens den reelle strømregningen sendes videre til fremtidens skattebetalere. Det er i hvert fall en høyst reell risiko, fordi Norgespris gjør at vi øker forbruket og bygger ut mindre kraft.
Sagt på økonomispråket: De fører en politikk som øker etterspørselen og svekker tilbudet. Da går prisen opp.