Trump trekker USA ut av Parisavtalen: – Beklagelig

Gir ikke opp

– Vi lever i en verden som trenger mer samarbeid, ikke mindre. Ikke minst om globale utfordringer som klima. Da er det beklagelig at USA trekker seg fra Parisavtalen, sier Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til Altinget. 

– Norge vil fortsette sitt aktive arbeid i klimaforhandlingene og være en pådriver for høye ambisjoner både ute og hjemme. Investeringene i fornybar energi øker globalt og klimaløsninger blir mer og mer lønnsomme. Det gjelder også amerikansk næringsliv.

Bjelland Eriksen trekker frem at mange amerikanske delstater har signalisert at de vil opprettholde sin klimapolitikk og ambisjoner for grønn omstilling.

– Norge vil være en konstruktiv samarbeidspartner for mye av det arbeidet som vil finne sted i USA, uavhengig av landets tilknytning til Parisavtalen.

– Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med USA under Trumps ledelse. USA er Norges viktigste allierte, og vi samarbeider tett på mange områder, avslutter statsråden.

På LinkedIn skriver Danmarks klimaminister Lars Aagaard (Moderaterne) at det var en «trist melding» fra den amerikanske presidenten. 

– Det var forventet, men det gjør ikke irritasjonen mindre, sier Aagaard.

– For USA er verdens nest største utslipper, og har også vært en viktig bidragsyter til klimafinansiering. Vi har imidlertid prøvd det før, og den grønne omstillingen gikk ikke i stå da. Heller ikke den globale klimainnsatsen, fortsetter Danmarks minister, som oppfordrer sine kolleger i EU til å «holde sammen i den globale klimasatsingen».

Sveriges klimaminister Romina Pourmokhtari (Liberalerna) sier til det svenske nyhetsbyrået TT at det «selvsagt» er alvorlig at Donald Trump igjen trekker USA ut av Parisavtalen. Likevel mener hun at Sverige og Europa er bedre forberedt denne gangen, og legger stor vekt på at EU må holde fast ved sitt klimaarbeid, i tråd med hennes danske kollega Lars Aagaard. 

Likevel tror hun at det er en risiko for at andre land kan følge etter USA med å melde seg ut av avtalen. 

– Det er absolutt en risiko for at andre land vil hente inspirasjon, sier Pourmokhtari. Også hun, som Andreas Bjelland Eriksen, trekker frem videre samarbeid med amerikanske delstater. 

Ustoppelig momentum

New York guvernør Kathy Hochul og New Mexicos guvernør Michelle Lujan Grisham, sier at deres stater vil fortsette klimaarbeidet.

– Våre stater og territorier fortsetter å ha bred myndighet under den amerikanske grunnloven til å beskytte vår fremgang og fremme klimaløsningene vi trenger. Dette endres ikke med et skifte i føderal administrasjon. 

Hochul og Grisham leder US Climate Alliance, en allianse av guvernører i 24 stater og territorier som har lovet å jobbe videre for å sikre en amerikansk netto-null-fremtid. 

I tillegg har over 5000 statlige og lokale ledere i USA lovet å opprettholde målene i Parisavtalen, og å jobbe for videre klimapolitikk. 

I en tale tirsdag, under Verdens økonomiske forum i Davos, kom EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen med sin beskjed.

– Parisavtalen fortsetter å være det beste håpet for hele menneskeheten. Europa vil holde kursen, og fortsette å jobbe med alle nasjoner som ønsker å beskytte naturen og stoppe global oppvarming

FNs klimasjef Simon Stiell var mandag skuffet over nyheten, men ønsker USA velkommen tilbake. 

– Døren er fortsatt åpen for Parisavtalen, og vi ønsker konstruktivt engasjement fra alle land velkommen, har Stiell sagt i en uttalelse.

Laurence Tubiana, som var Frankrikes spesialrepresentant til klimatoppmøtet i Paris og en av nøkkelpersonene for at Parisavtalen kom på plass, sier at dagens situasjon er annerledes enn da Trump trakk USA ut i 2017.

– Det er et ustoppelig økonomisk momentum bak den globale omstillingen, som USA har tjent av og ledet, men som de nå risikerer å tape. 

2024 ble det varmeste året noensinne registrert, og det første året hvor den globale gjennomsnittstemperaturen oversteg 1,5 grader over førindustrielt nivå. FNs miljøprogram har sagt at de nåværende løftene om utslippsreduksjon gjør at verden ligger an til en temperaturøkning på mellom 2,6-3,1 grader i løpet av dette århundret.

Drill, baby drill

Da Donald Trump sist ville trekke USA ut av den globale klimaavtalen, tok det to år før utmeldelsen trådte i kraft.

Denne gangen kan USA sannsynligvis gjennomføre formalitetene raskere, ettersom landet ikke er bundet av den treårige forpliktelsen som var gjeldende for åtte år siden.

Blant Donald Trumps øvrige uttalelser med betydning for den globale klimakampen, er intensjonen om å øke bruken av fossil energi. I talen erklærte han en nasjonal energikrise.

– Vi har noe som ingen annen produksjonsnasjon noensinne vil få: en større mengde olje og gass enn noe annet land på jorden, og vi kommer til å bruke det, sa Trump, som lovet å redusere forbrukerprisene, fylle opp landets strategiske energireserver og eksportere amerikansk energi til hele verden.

– Vi skal bli en rik nasjon igjen, og det er det flytende gullet under føttene våre som vil hjelpe oss med å gjøre det, fortsatte Trump, og kunngjorde blant annet sin intensjon om å trekke tilbake støtten til elbiler.

I talen nevnte Donald Trump ikke Grønland, til tross for de siste ukenes heftige diskusjoner om hans interesse i landet.

Trumps kunngjøring markerer imidlertid en tydelig politisk forskjell mellom Grønland og USA. Grønland signerte nemlig Parisavtalen i 2023.