%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Tage Pettersen svarer 
Lubna Boby JafferyHvor mange institusjoner som mottar statlig bevilgning, har planer for å ivare kulturarven vår under krise og krig?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvor mange institusjoner som mottar statlig bevilgning, har planer for å ivare kulturarven vår under krise og krig, og hvordan vil regjeringen bidra til at slike planer utarbeides?
Vi har sett at kulturarv ofte blir ødelagt under kriger og konflikter. Kultur har en viktig rolle i å forme nasjonal identitet og historie. For eksempel dreier krigen i Ukraina seg delvis om et russisk ønske om å utviske ukrainsk kulturell egenart. Bevaring av ukrainske kulturminner er derfor del av motstanden mot russisk aggresjon.
Dette viser at det er høyst nødvendig at det også i Norge utarbeides beredskapsplaner for ivaretagelse av norsk kulturarv i krise og krig. I Totalberedskapsmeldingen skriver regjeringen at den «forutsetter at institusjoner som får statlig støtte lager planer for å ivareta vår kultur og formidle kultur, kunst- og kulturarv også under kriser, i den grad det er forsvarlig».
Jeg regner derfor med at Støre-regjeringen har en oversikt over hvor mange institusjoner som har slike planer i dag, og at Støre-regjeringen har en plan for hvordan den skal bidra til at disse utformes.
De siste årene har flere hendelser og utviklingstrekk bidratt til økt oppmerksomhet rundt sikkerhet- og beredskapsarbeid i hele samfunnet, kultursektoren inkludert. Med dette følger behov for å ha oversikt over planer og tiltak for å sikre verdier i tilfelle krig og kriser.
Denne situasjonen gjenspeiles blant annet i Kultur- og likestillingsdepartementets tilskuddsbrev til kulturinstitusjoner. I tilskuddsbrevene forutsetter Kultur- og likestillingsdepartementet at tilskuddsmottakeren ivaretar sitt ansvar innenfor sikkerhet og beredskap. Her heter det blant annet at «hver enkelt tilskuddsmottaker må dimensjonere sitt sikkerhets- og beredskapsarbeid opp mot samfunnsoppdrag, risiko og egenart. Dette inkluderer å holde seg oppdatert om de åpne risiko- og trusselvurderingene fra sikkerhetsmyndighetene og om relevant regelverk og veiledninger, f.eks. Veileder for sikkerhet ved store arrangementer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Råd mot terrorhandlinger fra PST.»
Når det gjelder kulturarvsinstitusjonene mer spesifikt har sikring og ivaretagelse vært en del av statens oppfølging av sektoren over lang tid. Alle museene som får driftstilskudd over departementets budsjett, skal rapportere årlig på om de har sikringsplaner. Sikringsplanene inneholder ROS-analyser av kulturhistoriske bygninger og samlinger og skal revideres årlig. Ved siste rapportering for 2023, meldte 59 av 61 museer at de har en slik plan.
Staten har siden 1990-tallet utlyst sikringsmidler til museer utover ordinært driftstilskudd. Disse lyses årlig ut av Kulturdirektoratet. Midlene dekker forebyggende tiltak i museene, utarbeidelse av ROS-analyser for museets samlinger, utarbeidelse av sikringsplan for hele virksomheten, utarbeidelse av verdibergingsplan og tiltakskort for hele eller deler av samlingen. Midlene kan også dekke flytting av kulturhistoriske bygg som tiltak for å hindre naturskade. I perioden 2017-2024 er det delt ut 75 millioner kroner til museenes sikringsarbeid gjennom denne ordningen.
Kulturdirektoratet ferdigstiller i disse dager en ny metodeveileder for ROS-analyser, der trusselbildene i samfunnet rundt skal tas med. Kulturdirektoratet utvikler også en veileder for museenes helhetlige sikringsarbeid, med tyngre vektlegging på beredskapsarbeid mot krig og terror.
Utover dette har Riksantikvaren fått et mandat fra KLD som nasjonal koordinator for oppfølging av Haag-konvensjonen av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle væpnet konflikt og annen protokoll av 1999 (Unesco). Både Kulturdirektoratet, Nasjonalbiblioteket og Arkivverket er involvert i dette arbeidet. Det er dessuten flere andre samarbeid på regionalt nivå som skal kunne være til hjelp for kulturinstitusjoner i ulike krisesituasjoner, eksempelvis KKOA (Kriseressurs for kultursamarbeid for kulturinstitusjoner i Oslo og Akershus) og BMA (Bevaringsgruppa for arkiv og museum i Vestland).
Utover føringer i kulturinstitusjonenes tilskuddsbrev, støtteordninger og underliggende etaters oppdrag knyttet til veiledning og koordinering rundt tematikken, er dette også noe staten følger opp i styringsdialog og mer generell dialog med sektoren og institusjonene. Det er videre min erfaring at dette er spørsmål og problemstillinger som i stor grad belyses fortløpende av sektoren selv i ulike fora og på ulike arenaer, både nasjonalt og internasjonalt.
Kultur og det frie ordet er av stor betydning for sivil motstandskraft. Dette har regjeringen slått fast i Totalberedskapsmeldingen som ble lagt fram 10. januar. Vi mener det er viktig å videreføre sterke og uavhengige medier og kunst- og kulturinstitusjoner som evner å ivareta kulturarv og opprettholde kulturelle aktiviteter under kriser og krig.
