Har departementet oversikt over kostnadene nye lov- og forskriftskrav påfører næringslivet, og beregnes de administrative kostnadene?

Jeg deler representanten Farahmands vurdering om at næringslivet bruker betydelige beløp på myndighetspålagte informasjonskrav og andre etterlevelseskostnader. Skiftende regjeringer har derfor hatt som mål å unngå at informasjonskravene er unødvendige, dvs. at kostnaden knyttet til dem overstiger nytten samlet sett.

Gjennom forenklingsarbeidet for næringslivet, som jeg har ansvar for, er målet å rydde i eksisterende regelverk. Innspill fra næringslivet er viktig i dette arbeidet. Ved forslag til nytt regelverk er forvaltningen etter utredningsinstruksen forpliktet til å kartlegge, og om mulig tallfeste, vesentlige virkninger, bl.a. for næringslivet.

Regelrådet er etablert for å kontrollere forvaltningens utredninger for å unngå at næringslivet påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Nærmere bestemt skal rådet ta stilling til om det ved forslag om innføring av nytt regelverk er gjennomført konsekvensvurderinger etter de krav som utredningsinstruksen stiller, og om virkningene for næringslivet er tilstrekkelig kartlagt. Rådet kan videre vurdere hvorvidt nytt eller endret regelverk er utformet slik at målene oppnås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet.

Av 300 kartlagte forslag i 2024 vurderer Regelrådet at syv hadde et høyt omfang av nye kostnader, mens 81 hadde et middels omfang og 162 et lavt omfang. Et høyt omfang av nye kostnader innebærer at forslaget medfører betydelige kostnader for mange berørte. Middels omfang av nye kostnader innebærer at forslaget medfører høye kostnader for noen berørte, eller lave kostnader for mange berørte. Lavt omfang av nye kostnader innebærer at de nye kostnadene anses som marginale. Det kan for eksempel være forslag der den eneste nye kostnaden er å gjøre seg kjent med nytt regelverk.

Regelrådets kartlegging viser altså at kun et fåtall saker i 2024 har et stort omfang av nye kostnader for næringslivet (både mange berørte og høye kostnader). Forslag som innebærer netto besparelse, er forslag der Regelrådet vurderer at besparelser eller lettelser for næringslivet er klart større enn nye kostnader. Av de 300 kartlagte forslagene, var 50 i denne kategorien i 2024. En oversikt over tallene for årene 2019–2024 er vist i tabell nedenfor:

Tabell: Regelverkets kartlegging av omfang av nye kostnader for næringslivet, antall saker

Utviklingen i regelverkskostnader for hele næringslivet over et tidsrom på 10–15 år er det vanskeligere å si noe sikkert om. Omfattende digitalisering og nye IT-løsninger innen økonomistyring har f.eks. gitt reduserte oppgaveplikter for de fleste bedriftene og kanskje i særlig grad små og mellomstore bedrifter. Det er også gjennomført viktige forenklingstiltak i denne perioden. På den andre siden har nye krav på områder som person- og forbrukervern og bærekraft medført økte rapporteringsforpliktelser og til dels omlegging av administrative rutiner. Noen eksempler på regelverk fra de senere år som medfører vesentlige etterlevelseskostnader for berørt næringsliv er: Taksonomiforordningen, bærekraftsdirektivet, hvitvaskingsloven, personopplysningsloven, reglene om aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven og åpenhetsloven. Mye av dette har vært felles europeisk regelverk og dermed i prinsippet ikke konkurransevridende vis-à-vis våre nærmeste konkurrentland.

Som representanten påpeker, ble næringslivets ressursbruk innen administrative aktiviteter anslått til omtrent 54 mrd. kroner i 2009. Erfaringene fra dette arbeidet viste at beregningene av de administrative byrdene var basert på nokså grove anslag. Ressursbruken relaterte seg også til regler Norge var internasjonalt forpliktet til å ha, samt regler som påvirket den samlede verdiskapingen positivt. Et overslag viste også at nærmere 60 pst. av den kartlagte ressursbruken skrev seg fra aktiviteter som bedriftene selv rapporterte som nødvendige for egen virksomhet.

Vi har per i dag ingen samlet tallfesting av kostnader ved foreslått eller vedtatt regelverk. Etter departementets vurdering, bl.a. basert på erfaringene med kartleggingen i 2009, er det ikke hensiktsmessig å forsøke å ha en komplett oversikt over de nøyaktige kostnadene knyttet til alt nytt regelverk. En del virkninger er vanskelige å tallfeste, og generelt må kostnaden med kartleggingen stå i forhold til nytten. For eksempel kan det være vanskelig å fastslå nøyaktige tall for næringslivets ressursbruk knyttet til rapportering om samfunnsansvar, samt hvor mye tid og ressurser bedrifter investerer i å følge opp leverandørkjeder.

Regelrådets kvalitative vurderinger omtalt ovenfor er imidlertid nyttige. Departementet tar sikte på å synliggjøre tiltak som har medført, eller vil medføre, vesentlig merarbeid for næringslivet. Når tiltakene konkretiseres, er det lettere å se nytteverdien av dem i stedet for at de omtales generelt som «byråkratisering». Oversikten vil bli tilgjengelig i departementets sluttrapport om forenklingsarbeidet 2021–2025 som ferdigstilles høsten 2025.