Har NVE og ED hjemmel i gjeldende lovgivning til å pålegge tiltakshaver krav om å utarbeide ny melding med forslag til utredningsprogram?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
«Melding Lappland kraftverk, Fauske kommune» av 20.08.2017 har vært til offentlig behandling i flere år. Har NVE og ED hjemmel i gjeldende lovgivning til å pålegge tiltakshaver (søker) krav om å utarbeide ny melding med forslag til utredningsprogram – med ny tekst, slik det kommer fram av NVEs brev av 16.12.2024 til MuskenSenter AS, og i så fall, hvilke(n) konkrete hjemler vises det til?
Ifølge tiltakshaver har «Melding Lappland kraftverk, Fauske kommune» av 20.08.2017 (Meldingen) har vært til offentlig behandling over flere år. NVE og ED har gjort krav om endring av Meldingen – at det skal tas inn ny tekst i Meldingen – i samsvar med NVEs brev av 26.02.2020 og 16.12.2024, før meldingen sendes på høring.
Tiltakshaver mener NVEs krav til endring av meldingen slik det kommer frem av NVEs brev av 16.12.2024 er i strid med gjeldende lovgivning, og at NVE ikke har hjemmel i gjeldende lovgivning til å pålegge tiltakshaver krav om anførte aktuelle endringer av Meldingen.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Energidepartementet (ED) sendte Meldingen den 10.10.2017 - etter at denne var kvalitetssikret og godkjent av NVE/ED - til svenske myndigheter for høring, for avklaring med svenske myndigheter. Senere ved brev av 26.02.2020 og 16.12.2024 har NVE gjort krav om endring av Meldingen, med krav om å ta inn ny tekst i Meldingen. ED stiller krav om at Meldingen må endres slik NVE har gjort krav om, før denne sendes på høring.
NVE gjør krav om endring av Meldingen i brev av 26.02.2020 og 16.12.2024, ved deriblant at følgende tekst må tas inn i Meldingen, sitat:
Krav 1: «Vassdragsinngrepene på norsk side skal behandles av norske myndigheter etter norsk lovgivning.»
Krav 2: «Oversetting av vannkraftmeldingen til svensk og nordsamisk.»
Krav 3: «Etter konvensjonens artikkel 12 må derfor også svenske myndigheter gi samtykke for at det kan gis tillatelse til inngrepene på norsk side.»
Krav 4: «I tillegg blir meldingen sendt til berørte lokale og regionale myndigheter i Sverige, berørte samebyer og Naturvårdsverket, for uttalelse.»
Tiltakshaver mener at det er ingen hjemmel i gjeldende lovgivning til å pålegge tiltakshaver (søker) krav om endring av Meldingen - utarbeide ny melding med forslag til utredningsprogram – med ny tekst slik det fremgår av «Krav» 1 - 4.
Tiltakshaver mener at EDs og NVEs krav om endring av Meldingen – slik det er anført – er i strid med bestemmelsene i Konvensjon mellom Norge og Sverige av 11. mai 1929, og øvrig gjeldende nasjonal og internasjonal lovgivning.
Viser ellers til følgende skriftlig spørsmål, sendt tidligere fra representant Rune Sjåstad: Skriftlig spørsmål - stortinget.no
Lappland kraftverk er planlagt med utbygging i både Norge og Sverige. Vannkraftverket er planlagt i Norge, men vanninntakene og reguleringene ligger delvis i Sverige, og de aktuelle vassdragene drenerer til Sverige. Prosjektet har dermed grenseoverskridende virkninger.
Konsesjonsmyndighetene mottok i 2017 et utkast til melding med planer om utbygging av Lappland kraftverk. Behandlingen av større vannkraftverk starter med en melding med forslag til konsekvensutredningsprogram etter bestemmelsene i forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften). Krav til innholdet i melding med forslag til utredningsprogram framgår blant annet av KU-forskriften § 14. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig myndighet etter KU-forskriften for denne typen anlegg. I tillegg har NVE en veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 17.
NVE har ikke stilt krav om å utarbeide en ny melding med forslag til utredningsprogram. NVE har stilt krav om at deler av faktainformasjonen i meldingen må oppdateres eller endres.
Lappland kraftverk krever både nødvendige tillatelser fra norske og svenske myndigheter. Departementet ga i brev av 11. mai 2018 uttrykk for sin forståelse av hvilke krav som stilles til saksbehandlingen av prosjektet. Her er blant annet forholdet til grensevassdragskonvensjonen av 11. mai 1929 og Espoo-konvensjonen omtalt. Det svenske Miljö- och energidepartementet har i brev av 14. juni 2018 vurdert at planene om bygging av Lappland kraftverk må behandles av svenske myndigheter basert på svenske rettsregler. Energidepartementet har lagt til grunn at de inngrepene som vil befinne seg på norsk side skal behandles av norske myndigheter etter norsk lovgivning.
Kravet om oversetting av meldingen til svensk og nordsamisk er hjemlet i KU-forskriften § 34 siste ledd. Bakgrunnen for kravet om oversetting er ifølge NVE at mange av de som kan bli berørt av inngrepene på norsk side av grensen befinner seg i Sverige, og ikke nødvendigvis forstår norsk fullt ut. Tuorpon sameby har derfor bedt om å få meldingen oversatt til svensk og nordsamisk, og NVE har tatt dette kravet til følge. Det har vært omfattende korrespondanse mellom konsesjonsmyndighetene og tiltakshaver om hjemmelen til å kreve slik oversetting, senest ved brev fra departementet av 5. november 2024.
Både NVE og departementet har opplyst tiltakshaver om at meldingen kan sendes på høring så fort den er oversatt og oppdatert. Etter mitt syn har tiltakshaver fått utfyllende veiledning om hvilke endringer som må gjøres før meldingen kan sendes på høring.