Planene strammes inn før Nato-toppmøtet: – Det er god grunn til å være urolig

Norden er ledende innen opprustning

Kombinasjonen av Russlands krig mot Ukraina og Donald Trumps negative holdning til Europa har «konsentrert fokuset» i de europeiske regjeringskontorene, som Lungescu uttrykker det. Derfor mener hun at alle de andre allierte nå er beredt til å akseptere det mye høyere målet på opptil fem prosent av BNP, som Trumps krav nå lyder. 

Jeg tror ikke USA vurderer å forlate Nato akkurat nå. Men situasjonen er alvorlig.

Oana Lungescu
Sikkerhetspolitisk ekspert ved RUSI i London, tidligere pressetalsperson i Nato

I forkant av denne ukens toppmøte ser det ut til å ha blitt samlet konsensus om et rent militært mål på 3,5 prosent, samt ytterligere 1,5 prosent for andre forsvars- og sikkerhetsrelaterte utgifter og investeringer i for eksempel cyberforsvar, infrastruktur og mobilitet.

– Plutselig er det støtte over hele Europa og i Canada for å bevege seg i den retningen. Og det har faktisk gått overraskende fort når du tenker tilbake på den amerikanske presidentvalgkampen for bare et år siden. Da Trump snakket om et mål på fem prosent, sa alle at det var helt umulig. Det er det ikke lenger, sier Oana Lungescu.

Hun peker på at de nordiske landene går foran i erkjennelsen av at Europa må ruste opp.

– De nordiske landene, med Danmark i spissen, har vist mye lederskap når det gjelder å støtte Ukraina. Befolkningsmessig gjør de nordiske landene mye mer enn for eksempel Frankrike. De nordiske landene har innsett at Ukraina er frontlinjen for oss alle, sier hun, og viser også til Sveriges og Finlands raske inntreden i Nato.

– Nordens forsvarsånd har våknet, og det er en seier for alliansen. Nato har alltid hatt en varierende geometri i forhold til hvilke land som har tatt ledelsen. Og for øyeblikket ser vi et nytt initiativ i Nato som kommer fra landene i Norden. Det trekker også Tyskland fremover, og det bidrar igjen til å gjøre Frankrike mer pragmatisk og konstruktivt i Nato, sier Lungescu.

Tvil om USA er gift for NATO

Den tidligere Nato-talskvinnen mener det vil være mulig for europeerne å gi Donald Trump en «seier» i form av større europeiske forpliktelser – i en tid da ikke mye annet lykkes for Trump, verken innenlands eller utenlands. 

Og dette er svært viktig for Europa, mener hun, fordi det i den senere tid har blitt sådd altfor mye tvil om bærekraften i det transatlantiske samarbeidet. 

– Det overordnet viktigste for dette toppmøtet vil være å sende et klart signal om at til tross for forskjeller og forskjeller, står alle allierte land sammen for å gjøre Nato sterkere i denne farlige tiden, sa Lungescu.

– Hjertet i en forsvarsallianse er tillit. Tilliten til at vi vil forsvare hverandre om nødvendig. Og det har vært for mye tvil om hvorvidt de andre allierte fortsatt kan stole på USA. Den tvilen er i seg selv veldig giftig, sier hun.

– Hvordan kommer for eksempel denne tvilen til uttrykk?

– Dette gjelder for eksempel den ekstremt viktige utvekslingen av etterretningsinformasjon mellom de allierte landene. Under den nye amerikanske administrasjonen ser vi en tendens til å politisere bruken av etterretning slik at du bare hører det du vil høre. Dette kan bety at noen allierte er motvillige til å dele etterretning om for eksempel Russland med USA. Og ærlig talt, det er helt uhørt at tilliten undergraves på denne måten.

Hva ønsker MAGA for Europa?

– Tror du at litauerne eller rumenerne, for eksempel, fortsatt stoler på at USA vil komme og forsvare dem hvis de blir angrepet av Russland?

– Jeg tror noen spørsmål har blitt stilt inn i det. Akkurat nå er det ingenting konkret som tyder på at amerikanerne svekker sitt engasjement for Øst-Europa. Men det er noe folk i disse landene holder et veldig godt øye med akkurat nå. Østeuropeere ser en mye mer ideologisk tilnærming til sikkerhet og forsvar fra USAs side, som handler om mer enn bare militære investeringer.»

– På hvilken måte handler det om mer enn militært? 

Uansett hva annet du mener om Donald Trump, har han alltid hatt rett i at europeere må bruke mer penger på forsvar.

Oana Lungescu
Sikkerhetspolitisk ekspert ved RUSI i London, tidligere pressetalsperson i Nato

– I tillegg til samarbeidet innad i Nato, har det også oppstått et spørsmål om hvilken side denne amerikanske regjeringen egentlig står på. Vi har sett dette diskutert i valgkamper i Romania, Polen og Tyskland. Det inkluderer mer enn forsvar når Trumps MAGA-bevegelse presser Europa ideologisk. Og den erkjennelsen er vanskelig. For hvis vi ikke kan stole på amerikanerne, har det dyptgripende konsekvenser for mange politiske og økonomiske mennesker. 

Oana Lungescu mener at europeiske regjeringer er i en svært vanskelig situasjon akkurat nå, fordi de synes det er vanskelig å forstå president Trumps intensjoner, samtidig som de ikke kan klare seg uten USA.

– De fleste steder har europeerne innsett at de må ta noen store militære beslutninger for Europa. Samtidig er det imidlertid en erkjennelse av at europeerne ikke kan forsvare seg uten amerikanerne. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å opprettholde USAs engasjement, sier hun.

EUs forsvarsplan fungerer ikke akkurat nå

Som sikkerhetspolitisk ekspert følger Oana Lungescu med interesse hvordan EU nylig har blitt enige om nye fellesinvesteringer i europeisk forsvar – blant annet gjennom forslag i en stortingsmelding om styrking av EUs forsvarsindustri. Men som en mangeårig rådgiver på toppen av Nato må hun også understreke at dette ikke er noe som kan forsvare oss med det første.

– Jeg forstår dette fokuset på den europeiske forsvarsindustrien, at vi må investere og «kjøpe europeisk» og så videre. Det er greit i det lange løp. Men det vil ikke utgjøre stor forskjell før om fem til ti år, og da kan det være for sent når det gjelder å avskrekke Russland, sier hun.

Lungescu mener derfor at parallelt med EUs initiativer må de europeiske landene fortsette å holde alliansen med USA sterk. Vi må også fortsette å kjøpe våpen i USA, Storbritannia, Tyrkia, Sør-Korea og andre land, mener hun:

– Europa må se realistisk på hva de ønsker å oppnå, både på dette toppmøtet og i fremtiden. Vil du ha strategisk uavhengighet for enhver pris, eller vil du være i stand til å avskrekke Russland? Å investere i den europeiske forsvarsindustrien er vel og bra, men det alene vil ikke gjøre oss i stand til å beseire Russland hvis det en dag blir nødvendig.

Vi trenger fortsatt amerikanerne

– Så du anser ikke de store europeiske landene som troverdige militærmakter, slik det er nå?

– Se på diskusjonen om en mulig koalisjon av villige land for å forsvare en mulig våpenhvile i Ukraina. Det er svært vanskelig for Europa å nå det antallet soldater som vil være nødvendig for å sikre fred på den lange frontlinjen. Selv britene har svært vanskelig for å finne nok kamptrente tropper, sier Oana Lungescu. 

De nordiske landene har innsett at Ukraina er frontlinjen for oss alle.

Oana Lungescu
Sikkerhetspolitisk ekspert ved RUSI i London, tidligere pressetalsperson i Nato

– Vi har rett og slett ikke nok styrker til å sette opp en potensiell fredsbevarende styrke uten å undergrave de andre forsvarsforpliktelsene vi har overfor Natos eget forsvar av de baltiske landene og østflanken generelt. Hvis britene skal sende soldater til Ukraina, bør de tas fra Estland? Bør franske tropper tas ut av Romania? Og så videre. Vi har ikke det som trengs. Derfor trenger vi fortsatt USA, uansett hva vi mener om Donald Trump, sier hun:

– Det betyr at vi nå må vise vilje til å investere i og om nødvendig kjempe for Europas sikkerhet. Som de nordiske landene har innsett, er tiden inne for å vise styrke. Det er det eneste våre allierte i USA og våre motstandere i Russland og Kina respekterer. Hvis vi vil ha fred, må vi vise styrke.