%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Sylvi Listhaug svarer 
Bjørn Arild GramKan statsråden redegjøre for om det er aktuelt å legge til rette for samarbeid mellom NTNU i Ålesund og Sjøforsvaret?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden redegjøre for om det er aktuelt å legge til rette for samarbeid mellom NTNU i Ålesund og Sjøforsvaret, og om finansieringen kan komme på plass?
Det skal satses milliarder på Forsvaret i årene som kommer. Bare i Sjøforsvaret skal det skje en historisk oppbemanning med minst 1 300 nye sjøfolk i tråd med Forsvarets langtidsplan 2025-2036 som Stortinget vedtok i fjor. Dette skjer samtidig som den sivile flåten også trenger mange nye folk. I dag er det flere 57-åringer enn 27-åringer i den norske flåten, og ca. 2 000 russere, inkludert over 100 sjøkapteiner, på norske skip. Etter det som opplyses har Sjøkrigsskolen allerede strukket strikken maksimalt til 40 studieplasser. En mulig løsning for å få utdannet flere er at Forsvaret samarbeider med NTNU i Ålesund. Her har man over 100 års erfaring innen maritim utdanning. På campus er det en komplett verdikjede for maritim kompetanse med videregående skole, fagskole, universitet og en verdensledende maritim klynge. Etter det jeg kjenner til ønsker man i Ålesund å hjelpe Sjøkrigsskolen, som er positiv til dette. Men det avgjørende for å få til dette er finansiering. NTNU i Ålesund er avhengig av at Forsvaret kan avsette penger til utdanning til dem.
NTNU i Ålesund hadde i 2024 over 200 søkere til 50 studieplasser i nautikk, utdanningen som fører frem til dekksoffiser eller sjøkaptein. Det mangler altså ikke på søkere, og NTNU i Ålesund kan enkelt doble antallet studenter om de får finansiering til det. Kostandene stipuleres til 5 millioner kroner for studieplasser pluss noe ekstra til infrastruktur.
Langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til en betydelig vekst innen maritim sektor som innebærer behov for mer personell og mer maritim kompetanse. Vi har allerede økt inntaket på Krigsskolene betydelig, og langtidsplanen har et tydelig fokus på utdanning. Regjeringen er samtidig opptatt av å finne helhetlige løsninger på forsvarssektorens kompetansebehov. Vi har allerede tilrettelagt for økt dialog og samarbeid mellom forsvarssektoren, kunnskapssektoren og sivilt næringsliv om utdanninger som svarer på både militære og sivile behov. Vi har for eksempel finansiert etableringen av en flyingeniørutdanning ved NTNU fra 2024, for å møte det økende behovet for flyingeniører i både sivil og militær sektor.
Tilbud innen sivile utdanninger styres og finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjetter, dette inkluderer en eventuell økning i studiekapasiteten innen ulike fagområder. Ansatte i Sjøforsvaret får i dag etter- og videreutdanning ved en rekke maritime fag- og høgskoler. Forsvaret finansierer disse studiene gjennom stipender til de ansatte. Forsvaret er også i dialog med en rekke aktører, herunder NTNU Ålesund, for å sikre at Forsvaret får tilgang på relevant maritim kompetanse. Dette er blant annet innen fagområder som navigasjon, maskinteknikk og elektro/automasjon.
I arbeidet med å legge til rette for å møte personell- og kompetansebehovene til sektoren har regjeringen allerede dialog på tvers av sektorområdene. Konkrete samarbeid om enkeltutdanninger til sivil og militær sektor gjøres i løpende dialog mellom forsvarssektoren, kunnskapssektoren, næringslivet og andre interessenter. Spørsmålet om finansiering er en del av denne dialogen.
