Hvordan har det gått med innføringen av et "hurtigspor for mineralvirksomhet i Norge"?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan har det gått med innføringen av et "hurtigspor for mineralvirksomhet i Norge", og i hvor stor grad har det bidratt til å fremskynde prosessen med å få i gang mineralaktivitet og økt kartlegging her til lands?
I 2023 lanserte næringsministeren med brask og bram et "hurtigspor for mineralvirksomhet i Norge". Statsråden varslet fem tiltak som skulle fremskynde prosessen med å få i gang mineralaktivitet og økt kartlegging her til lands.
Blant annet skulle hurtigsporet føre til at Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF) skulle prioritere behandling av søknader etter mineralloven for kritiske råvarer. DMF skulle etablere en ordning for nasjonal koordinering av kritiske mineralprosjekter, basert på frivillig deltakelse fra kommuner og tiltakshaver. DMF skulle utarbeide et rådgivende verktøy for mineralaktivitet, for å tidlig kunne identifisere og håndtere særlig krevende eller konfliktfylte spørsmål i mineralprosjekter. I tillegg skulle Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) prioritere kartlegging i områder som kan ha forekomster av kritiske mineraler, samt prioritere tilgjengeliggjøring og tilrettelegging av data fra områder med undersøkelser av kritiske mineraler.
Alt dette for å fremskynde prosessen med å få i gang mineralaktivitet og økt kartlegging her til lands.
Regjeringen la i juni 2023 frem sin strategi for norsk mineralnæring. Ett av fem satsingsområder i mineralstrategien er at norske mineralprosjekter skal realiseres raskere. I slutten av 2022 lanserte vi fem tiltak som inngikk i et hurtigspor. Status for tiltakene er som følger:
1. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skal prioritere behandling av søknader etter mineralloven for kritiske råvarer.
DMF prioriterer behandling av søknader etter mineralloven for kritiske råvarer. DMF behandler søknader om undersøkelsesrett, utvinningsrett og prøveuttak fortløpende. Etaten har ikke restanser for slike søknader knyttet til kritisk råvarer. Verken i 2023 eller 2024 har DMF mottatt søknader om driftskonsesjon for kritiske råvarer.
2. DMF skal etablere en ordning for nasjonal koordinering av kritiske mineralprosjekter, basert på frivillig deltakelse fra kommune og tiltakshaver.
DMF har sendt et forslag til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om hvordan etaten kan ta en mer koordinerende og mer aktiv rolle i mineralprosjekter enn det regelverk og alminnelig veiledningsplikt legger opp til. Dette arbeider departementet med nå.
Norge gir kommunene en langt større rolle i mineralprosjekter enn de fleste andre land gjennom at kommunene er ansvarlig myndighet etter plan- og bygningsloven og gir tillatelser til motorferdsel. Kommunens mulighet til å utøve skjønn i slike saker er betydelig. Dette gjør at den enkelte kommune er en sentral myndighet gjennom hele lete- og undersøkelsesfasen og gjennom perioden der det foretas avklaringer etter plan- og bygningsloven. Det gjør også at det er grenser for hva en nasjonal koordinering kan oppnå i de tidlige stadiene for et mineralprosjekt. Mye av tidsbruken i mineralprosjektene er nettopp i denne perioden. En nasjonal koordinering vil ikke bidra til økt fremdrift i prosjekter før prosjektene er tilstrekkelig utviklet til å søke om tillatelser fra statlige myndigheter.
NFD har gitt et særskilt tilskudd til Nome kommune for å styrke den kommunale planprosessen for Fensfeltet og gitt DMF et særskilt oppdrag for å følge opp prosessen. DMFs oppdrag inkluderer også å bidra til bedre koordinering og økt fremdrift for prosjektene. Det er i dag frivillig for statlige etater å delta i ev. koordineringsmøter. I Fens-prosessen fungerer dette likevel godt.
3. DMF skal utarbeide et rådgivende verktøy for mineralaktivitet, for å tidlig kunne identifisere og håndtere særlig krevende eller konfliktfylte spørsmål i mineralprosjekter.
DMF lanserte Mineralkompasset i desember 2024. Dette gir en samlet oversikt over mineralforekomster, tilgjengelig infrastruktur og kryssende interesser og gir mineralnæringen og kommunene et bedre beslutningsgrunnlag, reduserer risikoen for konflikter og øker forutsigbarheten for alle parter. Mineralkompasset er tilgjengelig på DMFs hjemmesider.
4. NGU skal prioritere kartlegging i områder som kan ha forekomster av kritiske mineraler.
NGU har i 2023 og 2024 økt kartleggingsvirksomheten rettet mot kritiske råvarer, og tilrettelegging for mulig fremtidig mineralutvinning basert på kritiske råvarer er i dag viktig i større kartleggingsprosjekter i norsk berggrunn ved NGU.
NGU har blant annet opprettet nye flerårige prosjekter for berggrunnskartlegging i områder som vurderes som prospektive for kritiske råvarer. Større nye kartleggingsprosjekter med dette formålet pågår nå i Sør- og Midt-Norge. NGU har videre intensivert den geofysiske kartleggingen og modelleringen til støtte for lete- og undersøkelsesvirksomheter, og den geologiske kartleggingen i områder med antatt mineralpotensial, herunder områder i Nordland, Trøndelag, Vestfold og Møre- og Romsdal.
5. NGU skal prioritere tilgjengeliggjøring og tilrettelegging av data fra områder med undersøkelser av kritiske mineraler.
NGU arbeider systematisk med å forbedre etatens databaser og innsynsløsninger, og har siden lanseringen av tiltaket økt bemanningen på området. Stadig bedre digitale løsninger for innsamling av data i felt skal sikre effektiv flyt av ulike data til NGUs databaser generelt, og et stort arbeid er i gang for å modernisere etatens nasjonale ressursdatabaser. Dette arbeidet forventes ferdigstilt i 2025. Moderniseringen vil øke datatilgjengeligheten og bruksmulighetene for både industri og offentlighet. NGU har også styrket kapasiteten innen maskinlæring for økt effektivitet i kartleggingen og for bedre analyse av innsamlede data.
Utvikling av mineralprosjekter tar lang tid og det vil ta flere år før virkningen av flere av tiltakene får full effekt. Jeg mener likevel at vi har levert når det gjelder flere av punktene og at vi er godt i gang med arbeidet.
I perioden fra 2017 og frem til i dag ser vi fra statistikken over godkjente undersøkelsesretter til statens mineraler at det har vært en økt interesse for leting og undersøkelser i Norge. Fra 2022 til 2023 – året regjeringen la frem mineralstrategien – var det mer enn en dobling i antallet undersøkelsesretter fra 401 til 826. Fra 2023 til 2024 har det vært en ytterligere økning til 1 366 gyldige undersøkelsesretter.
Dette er en betydelig økning, og større enn i sammenlignbare land. For eksempel hadde Sverige fra 2022 til 2023 en økning fra 639 til 750 undersøkelsesretter. Globalt var det en økning i investering i undersøkelser fra 2022 til 2023 på om lag 15 pst. ifølge IMF Global Critical Minerals Outlook 2024. Regjeringen skal ikke ta all ære for økningen – mye av økningen skyldes et fåtall selskaper som har vilje til å satse på utviklingen av norske mineralprosjekter. Jeg mener likevel vi kan konkludere med at det helt tydelig viser en optimisme i mineralnæringen.
De politiske signalene som gis gjennom regjeringens mineralstrategi og mineralpolitikk om at vi ønsker en sterk norsk mineralnæring og nye mineralprosjekter velkommen er mottatt i mineralnæringen. Vi vil denne våren også oversende en lovproposisjon til Stortinget med forslag til en ny minerallov som skal legge til rette for en effektiv og mer koordinert saksbehandling av mineralsaker.