Hva vil statsråden gjøre for å sikre at nordmenn får brukt betalingstjenester lovlig i utlandet?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at nordmenn får brukt betalingstjenester lovlig i utlandet?
I en sak hos NRK 18. desember var det flere som fortalte om sine erfaringer knyttet til problemer med å bruke sitt personlige bankkort i utlandet på steder som har tilknytning til pengespill. Dette til tross for at de aktuelle transaksjonene omhandlet hverdagslige ting som kjøp av kaffe eller betaling av overnatting på et hotell som også hadde kasino. Bakgrunnen for problemene synes å bunne i det norske betalingsformidlingsforbudet.
Betalingsformidlingsforbudets formål er å hindre transaksjoner mellom norske forbrukere og spillselskaper som ulovlig retter seg mot det norske markedet. Inngrep utover dette er ikke i henhold til regelverket og kan være uproporsjonalt og bør derfor ikke forekomme. Likevel ser man at det fremdeles forekommer hendelser der nordmenn har problemer med å bruke sitt eget bankkort, fysisk i utlandet, kun fordi brukerstedet har en tilknytning til pengespill.
Dette er et utilsiktet, men potensielt svært inngripende problem, som også kan være ulovlig i henhold til EØS-avtalen.
Det er ingen tvil om at nordmenn har rett til å betale for overnattingstjenester og kaffekopper i utlandet, og også har rett til å ta ut penger i minibanker, uavhengig om dette skjer på et sted som har tilknytning til pengespill.
Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at bankene i Norge overoppfyller betalingsformidlingsforbudet, noe som potensielt skaper store problemer for nordmenn på reise i utlandet. Det bør ryddes opp i dette snarest, slik at betalingsformidlingsforbudet kan fungere etter intensjonen og ikke etter den praksisen som nå synes å være etablert.
Gjeldende regelverk om betalingsformidlingsforbudet for pengespill som ikke har tillatelse i Norge, skal ikke være til hinder for at personer med norsk betalingskort skal kunne bruke det på pengespill fysisk i utlandet, eller på andre varer i lokaler der det også blir tilbudt pengespill.
Norske banker plikter i utgangspunktet å stanse betalingstransaksjoner knyttet til pengespill som ikke har tillatelse etter den norske pengespilloven.
Bankene har automatiske system for å stanse pengespilltransaksjoner som er merket med MCC (Merchant Category code) 7995 for pengespill og annen landkode enn Norge der kortet er brukt på nett.
Dette gjelder imidlertid ikke for transaksjoner tilknyttet til pengespill som foregår i utlandet, dersom betalingskortet som benyttes også er fysisk tilstedeværende i utlandet under transaksjonen. Det betyr at dersom noen benytter et norskutstedt betalingskort for å betale for pengespill eller andre varer der også pengespill blir solgt i utlandet, så kan banken lovlig slippe gjennom transaksjonen, forutsatt at brukeren er fysisk til stede på brukerstedet. Betalingstransaksjoner der kortet er «tilstedeværende» blir ikke stanset automatisk.
Ved enhver VISA- og Mastercardtransaksjon følger det med informasjon som forteller hvorvidt kortet var tilstedeværende eller fraværende ved transaksjonen. Dette gjør at det for bankene er mulig å skille mellom nettbasert spill hvor spilleren taster inn betalingskortinformasjonen på PC, og spill hvor spilleren er fysisk til stede og benytter betalingskortet i lokalet.
Lotteritilsynet har opplyst til oss at de bare i noen få tilfeller har mottatt henvendelser fra norske banker eller spillere med spørsmål om betalingsformidlingsforbudet når det gjelder pengespill fysisk i utlandet.
Å sikre at banker og finansieringsforetak har en lik og god forståelse av regelverket, inkludert at de er innforstått med at betalingsformidlingsforbudet ikke omfatter pengespill fysisk i utlandet, er en del av informasjonsarbeidet fra Lotteritilsynet til norske banker. Informasjonsarbeidet er også forankret direkte i Regjeringens «Handlingsplan mot spilleproblemer 2022-2025» med det konkrete tiltak 2.5.d om å styrke informasjonsarbeid og samarbeid rettet mot finansinstitusjoner. Tiltaket er oppfølging av et lignende tiltak i forrige handlingsplan.