%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Ingvild Wetrhus Thorsvik svarer 
Emilie Enger MehlHvordan vil statsråden forbedre rettssikkerheten for internerte på Trandum og sikre at etiopiere ikke undertrykkes i Norge?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre internerte på Trandum sin rettssikkerhet, og kan statsråden være sikker på at Norge ikke tillater undertrykkelse av etiopiere?
I en kronikk skrevet av Tilsynsrådet for Trandum i Aftenposten 6.1.25 kan vi lese at internerte på Trandum sine grunnleggende rettigheter fortsatt ikke ivaretas. De utsettes blant annet for «rutinemessig og ulovlig innlåsingspraksis, uforholdsmessige kroppsvisitasjoner og unødige begrensninger i retten til privatliv og kommunikasjon». Det er etter undertegnedes mening ikke akseptabelt. Undertegnede reagerer i særdeleshet på at utenlandske myndigheter tillates å komme til Trandum og gjennomføre avhør med internerte - helt uten at de som blir avhørt får tilgang på tolk eller advokat, og uten at norske myndigheter er til stede. I eksempelet som trekkes fram i kronikken er det snakk om avhør gjennomført av etiopiske myndigheter.
Undertegnede vil i den forbindelse vise til at Freedom House i sin rapport med navn «Out of Sight, Not Out of Reach. The Global Scale and Scope of Transnational Repression» har avdekket at etiopiske myndigheter driver med transnasjonal undertrykkelse av diaspora-etiopiere. Og Proba Samfunnsanalyse har i sin rapport fra 2020 med navn «Press og kontroll» funnet at transnasjonal undertrykkelse mot etiopiere et er et problem i Norge spesifikt også. Faktisk nevnes undertrykkelse i asylmottak som et særlig problem. I denne konteksten mener undertegnede at det er svært alvorlig at norske myndigheter lar de internerte bli utsatt for avhør helt uten advokat, tolk eller norske myndigheter til stede, og at det trengs umiddelbare tiltak for å bedre de internerte rettssikkerhet og sørge for at Norge ikke bidrar til undertrykkelse.
Trandum utlendingsinternat blir drevet profesjonelt av Politiets utlendingsenhet og oppfyller nasjonale og internasjonale minstestandarder. Som påpekt i årsmeldingen for 2024 fra Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet, har Justis- og beredskapsdepartementet likevel tilkjennegitt at det er behov for flere grunnleggende endringer. Det skjer derfor stadig forbedringer, og dette arbeidet skal videreføres.
I lys av kritikk som har fremkommet, er det behov for lov- og forskriftsendringer for å tydeliggjøre hjemler for inngrep og rettigheter for internerte. Det arbeides med å få sendt på høring forslag til en ny forskrift for utlendingsinternatet, samt endringer i utlendingsloven. Jeg ser frem til nyttige innspill i høringsrunden.
For å opprettholde ro i avdelingene, er de internerte låst inne på sine enkeltrom om natten. Departementet er i motsetning til tilsynsrådet av den oppfatning at det er lovhjemmel for å fastsette regler om generell innlåsing av de internerte på rommene deres. Lagmannsrettens dom, som tilsynsrådet viser til i årsmeldingen for 2024, sluttet seg til departementets syn, men understreket at det måtte være en mulighet for å gjøre individuelle vurderinger. De senere årene er for øvrig innlåsingstiden redusert etter føringer fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Som påpekt i tilsynsrådets årsmelding har nyere rettspraksis avklart at terskelen for å foreta kroppsvisitasjon av frihets berøvede mennesker ligger høyere enn før. Regelverk og rutiner ved Trandum er derfor endret, og er nå i samsvar med dagens krav. Europarådets torturkornite (CPT) besøkte Trandum i mai 2024 og fant at omfanget av kroppsvisitasjoner var lavt og ble foretatt etter individuelle vurderinger.
De internerte har god adgang til å ringe ut ved bruk av internatets telefoner, men man blir fratatt mobiltelefon ved ankomst, og det er sterke begrensninger i adgangen til internett. Politiets utlendingsenhet er bedt om å sikre lettelser på dette området.
En utlending plikter å medvirke til å avklare egen identitet, og om nødvendig fremskaffe reisedokument fra hjemlandet, jf. utlendingsloven§ 83 og utlendingsforskriften§ 17-7 første ledd. Dersom utlendingen ikke gjør dette, kan politiet pålegge utlendingen åla seg fremstille for hjemlandets myndigheter og gi de opplysninger som er nødvendige for å få utstedt et reisedokument. Det er altså fremstilling for hjemlandets myndigheter, og ikke «avhør» som representanten gjentatte ganger skriver i begrunnelsen for spørsmålet, som skjer på utlendingsinternatet.
Fremstilling for hjemlandets myndigheter vil alltid først skje etter at det foreligger endelig avslag på utlendingens søknad om asyl. Jeg vil i den forbindelse understreke at utlendingsinternatet ikke er et asylmottak, slik representanten synes å legge til grunn i begrunnelsen til sitt spørsmål. Utlendinger som fremstilles for hjemlandets myndigheter har alle fått en grundig vurdering av sin sak av Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda, eventuelt også av en norsk domstol. Dette innebærer at norske myndigheter har slått fast at utlendingen ikke har et behov for beskyttelse i Norge, og at retur til hjemlandet ikke vil utgjøre en fare for utlendingen. Fremstilling vil heller ikke skje dersom det foreligger opplysninger i utlendingens sak om at slik kontakt med hjemlandets myndigheter vil kunne skape en faresituasjon for utlendingen ved retur.
Politiets utlendingsenhet opplyser at det legges klare rammer og føringer for fremstillinger som finner sted på utlendingsinternatet. Blant annet legges det til rette for at norsk advokat og tolk kan delta under fremstillingen, forutsatt at dette aksepteres av delegasjonen. Ved fremstillinger av spesielt sårbare personer foretas en konkret vurdering av tilretteleggingsbehovet. Informasjon om tidligere asylsøknader deles aldri med hjemlandets myndigheter.
Praksis ved delegasjonsbesøk er stadig i utvikling. Det kan for eksempel nevnes at Irak nå tillater at politiet er til stede med tolk under fremstillingene. Ved et nylig delegasjonsbesøk fra Etiopia ble det akseptert at politiet var til stede, under deler av samtalen også med tolk, noe som tidligere ikke har vært tilfelle.
