Ingvild Wetrhus Thorsvik
svarer
Emilie Enger Mehl

Vil statsråden vurdere anbefalingene fra våpenlovutvalget fra 2011 på nytt?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 877 (2024-2025)

Vil statsråden vurdere anbefalingene fra våpenlovutvalget fra 2011 på nytt?
Våpenlovas hovedformål er å forebygge uønskede hendelser med våpen. Venstre mener at det er grunn til å se på om dagens bestemmelser godt nok ivaretar dette formålet. I 2011 foreslo for eksempel våpenlovutvalget at det skulle kunne kreves legeerklæring ved søknad om våpen, samt informasjonsplikt for helsepersonell ved bekymring fordi pasienter har våpentillatelse.

Svar fra torsdag 23. januar 2025

Det er viktig at våpenlovgivningen er tilpasset aktuelle utfordringer i samfunnet. Gjeldende våpenlov, som trådte i kraft 1. juni 2021, stiller allerede strenge krav til søkere for å få tillatelse til å erverve og ha våpen, og tillatelser skal tilbakekalles dersom vedkommende ikke lenger fyller vilkårene. Oppfølging av våpentillatelser og tilbakekall av tillatelser for de som ikke er skikket er politiets viktigste oppgave innen våpenforvaltning. Saksbehandlingsløsningen for nasjonal våpenforvaltning har nå vært i bruk til daglig kontroll av våpeneieres vandel og personlige egenskaper siden begynnelsen av 2024, og politiet melder at dette har ført til mer effektiv oppfølging av tillatelsene.

Våpenlovutvalgets forslag om krav om fremleggelse av legeerklæring ved søknad om våpen og om innføring av meldeplikt for helsepersonell ble grundig vurdert i forbindelse med forslaget til våpenlov, se Prop. 165 L (2016-2017) pkt. 9.4 og 12.2. Jeg viser til den nevnte omtalen i proposisjonen.

Helsepersonell er blant dem som kan bli kjent med opplysninger om at en pasient som besitter våpen kan utgjøre en konkret fare for andre personer. Helsepersonellet plikter da å vurdere konkret om det foreligger en risikosituasjon som tilsier at det foreligger opplysningsplikt eller opplysningsrett overfor politiet. Helsepersonelloven § 31 pålegger en varslingsplikt overfor politiet dersom slik varsling er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom Regjeringen har for øvrig iverksatt flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom helsevesenet og politiet for blant annet å sikre at relevant informasjon deles for å forebygge hendelser og potensielt farlige situasjoner. Rundskriv om helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykiske lidelser, utarbeidet i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Politidirektoratet, gir felles og oppdaterte retningslinjer for når helsepersonell kan og skal dele opplysninger for blant annet å avverge vold i tilfeller hvor helsepersonell har en bekymring knyttet til pasienter som har våpentillatelse. Jeg ser heller ikke at det på dette punkt er grunn til å vurdere en endring i regelverket.

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025