%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Ole André Myhrvold svarer 
Andreas Bjelland EriksenMener statsråden at tilbakekall av kvoteplikt for Norske Skog Saugbrugs AS, begrunnet av deres vellykkede klimaomstilling, vil motivere flere norske bedrifter til å bli klimavennlige?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Miljødirektoratet vedtok i dag 3. april at Norske Skog Saugbrugs AS’ tillatelse til kvotepliktige utslipp tilbakekalles f.o.m. 1. januar 2026. Begrunnelsen er at Østfold-bedriften har vært så dyktig til å omstille driften i klimavennlig retning at bio-andelen er over 95 prosent. I stedet for en påskjønning for sin vellykkete klimaomstilling, får bedriften altså en ekstraregning som ifølge dem selv er på ca. 40 mill. kroner per år. Mener statsråden at avgjørelsen vil motivere flere norske bedrifter til å bli klimavennlige?
Norge og verden er avhengig av omstillingsvilje og -evne i næringslivet for at vi skal kunne nå våre klimamål. For at flere bedrifter skal motiveres til og gjøres i stand til omstilling benyttes ofte ulike typer insentiver fra myndighetenes side. Norske Skog har ligget i forkant av utviklingen etter innføringen av kvotehandelssystemet i 2005 og har gjennomført store investeringer i energieffektiviseringer, bl.a. biogassanlegg i Halden. Dagens beslutning vil medføre en kraftig reduksjon i lønnsomheten og vil resultere i en kraftig forringelse av konkurransekraften. Det er et stort paradoks at Miljødirektoratet gjennom beslutningen straffer de bedriftene som går foran. Beslutningen vil være en fordel for de som har fossile utslipp. Bedriftene kan fremover la være å gjennomføre grønn omstilling av frykt for kvotetap som følge av avgjørelsen. Det er interessant å høre om klima- og miljøministeren mener dette er greit, eller om han har tenkt å ta grep for å unngå dette.
Norske Skog har opplyst om at de vil klage på Miljødirektoratets vedtak, og at saken dermed kan havne på mitt bord i til Klima- og miljødepartementet. Det er dermed svært begrenset hva jeg kan si om denne saken.
Generelt kan jeg si at vi vil at bedrifter som investerer i grønn omstilling skal oppleve at de har gode og stabile rammevilkår. Sånn er det ikke for Norske Skog akkurat nå, og det er jeg oppriktig lei meg for.
Det er EUs klimakvoteregelverk som regulerer EUs klimakvotesystem (EU ETS). Gjennom endringer i klimakvotedirektivet bestemte EU i 2023 at kvotepliktige virksomheter skal tas ut av kvotesystemet fra 2026 hvis utslippene fra forbrenning av bærekraftig biomasse stod for mer enn 95 % av de totale utslippene fra virksomheten i årene 2019-2023. Dette er en innstramming fra tidligere regelverk, som ekskluderte virksomheter dersom de brant 100 % biomasse. Virksomheter som tas ut av kvotesystemet slipper både rapporteringsforpliktelser og ikke minst å levere klimakvoter til oppgjør. De får da heller ikke tildelt kvoter vederlagsfritt. EU har forklart at de gjør denne endringen for å unngå at virksomheter som forbrenner mye biomasse og får nulltelt disse utslippene, får overført store verdier i form av vederlagsfrie kvoter når virksomhetene ikke har kvotepliktige utslipp og dermed ikke trenger klimakvotene.
Norge deltar i EUs klimakvotesystem gjennom EØS-avtalen. De aktuelle endringene i klimakvoteregelverket ble innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i desember 2023. Endringen i kvoteregelverket gjelder derfor også for norske virksomheter.
Norge kan ikke se bort fra EU-regelverket når vi beregner tildelingen av vederlagsfrie kvoter til virksomheter i Norge. Regelverket er harmonisert for å sikre likebehandling av virksomheter på tvers av land. Dersom det finnes et handlingsrom i regelverket, vil regjeringen bruke det til fordel for norsk industri.
