Kan statsråden avklare hvor mange ekstra TWH med kraft som kreves for å nå klimamålene i 2035, samt hvor store innvesteringer i kraftnett man som behøves for å muliggjøre dette?

Regjeringen foreslår et klimamål for 2035 som innebærer utslippskutt på minst 70–75 prosent sammenlignet med 1990. Klimamålet vil bli meldt inn til FN som Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen, og vil lovfestes i norsk rett gjennom endringer i klimaloven. Klimaloven legger ikke føringer på hvilke politiske løsninger, veivalg og virkemidler som skal tas i bruk for å oppfylle de lovfestede klimamålene. Selv om det foreslåtte målet åpner for kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS, er regjeringen tydelig på at målet i hovedsak skal nås gjennom nasjonale tiltak og gjennom samarbeidet med EU.

Norge skal fortsette å redusere nasjonale utslipp og legge til rette for en gradvis omstilling. Tilstrekkelig tilgang på utslippsfri kraftproduksjon er viktig for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Kraftforsyningen må derfor utvikles på en måte som gir rom for fortsatt nedgang i den fossile energibruken. Det krever økt kraftproduksjon, styrket overføringskapasitet i nettet og mer effektiv bruk av energi og eksisterende nett. Regjeringen satser derfor både på vannkraft, solkraft og vindkraft på land og til havs, og fører en ambisiøs politikk for energiomstiling og energieffektivisering. Kraftsystemet styrkes gjennom økt overføringskapasitet i strømnettet. Dette arbeidet er regjeringen godt i gang med.

Norges utgangspunkt er godt. Vi har et kraftsystem uten utslipp basert på produksjon fra fornybare energikilder og som har god reguleringsevne. Med normale værforhold har Norge i dag et beregnet kraftoverskudd på om lag 15 TWh. Utviklingstrekk internasjonalt og de siste års særskilte situasjon i energimarkedene har medført at veksten i energiforbruk i flere land, inkludert Norge, går saktere enn tidligere antatt. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår i årets rapport om tilstanden i kraftsystemet at kraftbalansen i et normalår synker til 11 TWh i 2029. En slik nedgang er svakere enn tidligere anslag fra NVE.

Det er viktig å se klima- og energipolitikken i sammenheng. NVE har fått i oppgave å gjen-nomføre regelmessige analyser av hvordan ulike utviklingstrekk og målsettinger på blant annet klima- og energiområdet påvirker kraftsystemet. De første forenklede analysen kom i fjor og ga nyttig kunnskap om hvordan ulike klimatiltak kan påvirke kraftforbruk, kraftbalanse og -pris.

Analysene baserer seg på, og supplerer, kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av Miljødirektoratet og presentert i rapporten «Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024». I rapporten har Miljødirektoratet anslått et kraftbehov ved ulike identifiserte tiltak for utslippsreduksjoner i Norge mot 2030 og 2035. Dersom alle de nasjonale utslippsreduserende tiltakene i Miljødirektoratets rapport gjennomføres vil norske utslipp være 63 prosent lavere i 2035 enn de var i 1990. Samlet tilsvarer tiltakene et økt kraftbehov på 43 TWh fra 2022 til 2035. Rundt halvparten av denne forbruksøkningen ligger imidlertid allerede inne i NVEs basisbane for kraftmarkedet.

Samtidig er det viktig å merke seg at NVEs første forenklede analyser illustrerer én mulig utviklingsbane for utslippskutt. For eksempel er ikke tiltakene i regjeringens Klimastatus og -plan de samme som ligger til grunn i rapporten «Klimatiltak i Norge» og dermed for NVEs analyser, og motsatt. Rapporten til Miljødirektoratet viser et potensiale for utslippsreduksjoner, og det er flere tiltak i rapporten som i dag ikke er en del av regjeringens planlagte politikk i Klimastatus- og plan. Virkningen av klimatiltak på kraftsystemet avhenger av hvilke faktiske tiltak og virkemidler som gjennomføres. Ulike typer utslippsreduksjoner og tiltak krever ulike mengder kraft, med ulike konsekvenser for effektuttak i enkeltregioner, og for det samlede kraftforbruket.

Regjeringen er tydelig på at det nye klimamålet i hovedsak skal nås gjennom nasjonale til-tak og gjennom samarbeidet med EU. Det innebærer at Norge skal fortsette å redusere nasjonale utslipp. Samtidig er om lag 150 norske virksomheter inkludert i EUs kvotesystem. Disse står overfor en pris på utslippene som gir incentiver for utslippskutt. Systemet er også lagt opp slik at de norske virksomhetene samarbeider med rundt 10 000 andre virksomheter i Europa om en felles reduksjon av utslippene. Har en virksomhet i Danmark mulighet til å kutte utslipp billigere enn en virksomhet i Norge, legger systemet opp til at den danske virksomheten kutter utslippene først. Den samlede utslippsreduksjonen er likevel den samme. Utslippskutt som norske kvotepliktige virksomheter utløser i andre land som deltar i kvotesystemet, skal godskrives Norges måloppnåelse for både 2030, 2035 og 2050.

Utslippseffekten av klimakvotesystemet regnes med andre ord samlet for EU og Norge. Dette innebærer at det ikke er et én-til-én-forhold mellom kutt i Norge og oppfyllelsen av det foreslåtte målet på minst 70–75 prosent i 2035. Eventuelle kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS vil også komme i tillegg. At klimamålet for 2035 ikke setter et konkret nivå for nasjonale utslipp er likevel ikke til hinder for at Norge har som mål å legge til rette for omstilling av norsk økonomi til lavutslippssamfunnet og betydelige utslippsreduksjoner nasjonalt gjennom troverdig og effektiv virkemiddelbruk. Selv om usikkerheten er stor, anslås det med allerede vedtatt politikk og med effekten av regjeringens planlagte politikk i Klimastatus- og plan for 2025 at utslippene i Norge vil bli 47 prosent lavere i 2035 sammenlignet med 1990. Når vi inkluderer den anslåtte effekten av EUs kvotesystem i 2035, kan vi legge til grunn et utslippsnivå i 2035 som er 67 prosent lavere enn i 1990.

Oppsummert vil virkningen på kraftsystemet og kraftforbruk som følge av overgangen fra fossilt til fornybart være større jo høyere andel av utslippskuttene som gjennomføres i Norge, og mindre jo mer som gjennomføres ved bruk av fleksibilitet i EU-samarbeidet eller gjennom kjøp av utslippsreduksjoner i andre land utenfor EU. Det vil igjen påvirke kraftsystemet, behovet for nettinvesteringer og forbruksutviklingen, sammen med andre utviklingstrekk i samfunnet fremover, som økt elektrifisering generelt, etablering av ny industri, og økonomisk utvikling.