Hvor mange av uføre som har fått skjermingstillegg i sin alderspensjon etter pensjonsforliket, får hele eller deler av dette tillegg avkortet mot andre ytelser?

Skjermingstillegg i alderspensjon
Skjermingstillegget i uføres alderspensjon er med virkning fra 1. januar 2025 utvidet til også å omfatte uføre født i årene 1954–1962. Første utbetaling av skjermingstillegg for disse årskullene kom i mars 2025, med tilbakebetaling for perioden fra 1. januar 2025. Det foreligger ikke statistikk for antall nye personer med skjermingstillegg etter utvidelsen. Alderspensjonsstatistikken for 1. kvartal 2025 publiseres først 15. mai. Et grovt overslag basert på antall mottakere av skjermingstillegg i eldre årskull tilsier at om lag 70 000 alderspensjonister så langt har fått økt alderspensjon fra folketrygden som følge av utvidelsen av skjermingstillegget.

Bostøtte
Kommunal- og distriksdepartementet (KDD) har ansvaret for bostøtten, som er en støtteordning for husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter. Bostøtten er behovsprøvd mot all skattepliktig inntekt. Når inntekten øker, vil bostøtten (med mindre inntekten er særlig lav) reduseres med 59 pst. av inntektsøkningen for enslige. For husstander med flere personer vil reduksjonen bli mindre jo større husstanden er, eksempelvis vil reduksjonen for en familie med to voksne og tre barn utgjøre 37,3 pst. av inntektsøkningen.

KDD har hentet ut statistikk som viser at om lag 6 900 husstander med bostøtte mottok skjermingstillegg i alderspensjon i april 2025. Om lag 2 500 av disse antas å ha mottatt det for første gang som følge av utvidelsen av tillegget for pensjonister født fra 1954 til 1962. Dette indikerer at det så langt er om lag 2500 husstander som har fått bostøtten redusert med inntil 59 prosent av den økningen i alderspensjonen som følger av utvidelsen av skjermingstillegget. Noen saker for personer som allerede har fylt 67 år kan også komme til senere. Uføre i årskullene 1958–1962 vil motta skjermingstillegg når disse fyller 67 år og har overgang til alderspensjon, og vil eventuelt ha krav på bostøtte i henhold til den inntekten de da får.

Offentlig tjenestepensjon
Alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger etter gammel ordning er utformet som bruttoordninger ved at de definerer et samlet (brutto) pensjonsnivå. Bruttoberegnet alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden. Skjermingstillegget er imidlertid ikke samordningspliktig. At dette tillegget er unntatt samordning innebærer at uføre med offentlig tjenestepensjon også skjermes for deler av virkningen av levealdersjusteringen. Personer som mottar en bruttoberegnet offentlig tjenestepensjon vil altså som hovedregel ikke få redusert sin tjenestepensjon som følge av utvidelsen av skjermingstillegget til årskullene 1954–1962.

Etter pensjonsreformen i 2011 levealdersjusteres offentlig tjenestepensjon på samme måte som alderspensjon fra folketrygden. Avtalen i offentlig sektor fra tariffoppgjøret 2009 inneholdt imidlertid en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjons¬ordningene per 1. januar 2011. Det het i avtalen:

«Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening.»

Både uføre og ikke-uføre er omfattet av denne ordningen med individuell garanti, som skjermer offentlig ansatte født til og med 1962 mot deler av virkningen av levealdersjusteringen, dersom levealdersjusteringen reduserer pensjonsnivået til mindre enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, jf. Lov om Statens pensjonskasse § 24 b og c.

Mottakere av offentlig tjenestepensjon som har tjenestepensjon beregnet med utgangspunkt i den individuelle garantien, har gjennom garantitillegget allerede blitt skjermet for deler av virkningen av levealdersjusteringen. Disse vil få redusert garantitillegget i tjenestepensjonen når folketrygden øker som følge av utvidelsen av skjermingstillegget. Basert på statistikk til og med mars 2025 er det i Statens pensjonskasse om lag 1500 alderspensjonister i årskull 1954–1957 som har garantitillegg og mottok uføretrygd ved fylte 67 år. Disse får redusert tjenestepensjon som følge av innvilgelse av skjermingstillegg i folketrygden. KLP har opplyst om at det så langt er drøyt 1000 personer med løpende tjenestepensjon fra KLP har fått redusert garantitillegg i tjenestepensjon som følge av utvidelsen av skjermingstillegget i folketrygden.

Forholdet mellom skjermingstillegg og minstesats i alderspensjon
Satsene for minste pensjonsnivå reguleres på samme måte som pensjon under utbetaling, og dette medfører i utgangspunktet at pensjonen ikke kan bli lavere enn minste pensjonsnivå. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der løpende pensjon vil falle under minste pensjonsnivå, for eksempel ved særskilte satsøkninger. Regelen som følger av folketrygdloven § 19-4 femte ledd sikrer at den enkelte i slike tilfeller likevel ikke faller under gjeldende minste pensjonsnivå som vedkommende har rett til. Dersom pensjonsnivået blir lavere enn ny sats, skal det utbetales et tillegg til pensjonen. Dette tillegget kalles minstenivåtillegg individuelt, og innebærer at den samlede pensjonen løftes opp til minstesatsen. Med samlet pensjon menes her alderspensjonen fra folketrygden inkludert ev. skjermingstillegg, samt AFP.

I tillegg finnes det en bestemmelse om minste samlede pensjonsnivå til pensjonistektepar, jf. folketrygdloven §19-8 niende ledd og tilhørende forskrift. Denne bestemmelsen gir ektefeller mv. en minstesikring for paret samlet ved at det beregnes et minstenivåtillegg pensjonistpar dersom samlet pensjon for par blir lavere enn to ganger minste pensjonsnivå med ordinær sats.

Uføre født 1954–1962 som har minstenivåtillegg individuelt eller minstenivåtillegg pensjonistpar, vil etter utvidelsen av skjermingstillegget få høyere samlet pensjon og da vil hele eller deler av minstenivåtillegget falle bort. Dette sikrer at denne gruppen har samme minste pensjonsnivå som de som ikke er uføre. Jeg har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om statistikk som viser antall med minstenivåtillegg blant de som har fått innvilget skjermingstillegg etter utvidelsen. Om lag 2000 mottakere av skjermingstillegg i de aktuelle årskullene har fått redusert minstenivåtillegg per mars 2025. For flertallet av disse har tillegget falt helt bort, noe som indikerer at de har fått høyere samlet pensjon som følge av at de nå mottar skjermingstillegg. Om lag 750 personer mottar fortsatt minstenivåtillegg og har derfor uendret samlet pensjon.

Andre ytelser
Økonomisk sosialhjelp utgjør samfunnets siste sikkerhetsnett, og er en behovsprøvd, subsidiær ytelse. Det innebærer at alle andre inntektsmuligheter skal være utnyttet før det foreligger rett til stønad. Dersom mottakere av økonomisk sosialhjelp får økt sin inntekt, skal sosialhjelpen i utgangspunktet reduseres tilsvarende. For personer som mottar supplerende økonomisk sosialhjelp vil en økning i utbetalt alderspensjon (for eksempel som følge av utvidelsen av skjermingstillegget) medføre reduksjon i utbetalingene av sosialhjelp. Samtidig sikres vedkommende en mer stabil og forutsigbar inntekt. Departementet har ikke grunnlag for å anslå hvor mange dette gjelder.

Supplerende stønad for personer over 67 år skal sikre en minste samlet inntekt til personer som får ingen eller redusert pensjon fordi en har bodd for kort tid i Norge.Supplerende stønad reduseres krone for krone mot andre inntekter, herunder alderspensjon fra folketrygden. Tilsvarende som for økonomisk sosialhjelp vil en økning i utbetalt alderspensjon medføre reduksjon i utbetalingene av supplerende stønad. Om lag 800 personer i årskullene 1954–1958 mottar supplerende stønad. Departementet har ikke tall på hvor mange av disse som også mottar alderspensjon fra folketrygden med skjermingstillegg, og som dermed har vil kunne få redusert supplerende stønad som følge av utvidelsen av skjermingstillegget.