%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Ove Trellevik svarer 
Lene VågslidSynes statsråden det er fornuftig at regjeringen fratar forbrukerne muligheten til å dele sine egne gjeldsdata med tjenester som kan bidra til lavere lånekostnader?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Synes finansministeren det er rimelig og fornuftig at regjeringen fratar forbrukerne muligheten til å dele sine egne gjeldsdata med tjenester som kan bidra til lavere lånekostnader, særlig når regjeringens egen finansmarkedsmelding viser at konkurransen i norsk banksektor er for lav og bankenes lønnsomhet er blant Europas høyeste?
I regjeringens Finansmarkedsmelding fremgår det at lønnsomheten i norske banker er blant Europas høyeste, samtidig som meldingen understreker at konkurransen i bankmarkedet fremdeles er for svak. Økt konkurranse er avgjørende for lavere priser og bedre tilbud til forbrukerne. Likevel har regjeringen, gjennom forslag fra Barne- og familiedepartementet, foreslått et forbud mot samtykkebasert deling av gjeldsdata fra gjeldsregistrene. Dette forbudet vil innebære at forbrukerne mister råderetten til å gi tredjepartsleverandører, eksempelvis låneformidlere og økonomiapper, tilgang til egne gjeldsopplysninger, noe som i praksis hindrer effektiv priskonkurranse på lån og refinansiering.
Slike tjenester gir forbrukerne mulighet til å oppnå bedre rentebetingelser gjennom enklere oversikt og sammenligning av tilbud. Ved å forby samtykkebasert innsyn vil regjeringen aktivt redusere forbrukernes mulighet til å presse bankene på pris, og dermed indirekte beskytte bankenes allerede høye lønnsomhet. Forbrukerne risikerer med dette høyere kostnader knyttet til lån og kreditter enn nødvendig. En klargjøring fra finansministeren er derfor nødvendig om regjeringen mener at hensynet til bankenes lønnsomhet skal gå foran forbrukernes interesser og konkurransehensynet.
Jeg antar at spørsmålet relaterer seg til forslaget i høringsnotat 3. april 2025 fra mitt departement om å innskjerpe forbudet mot å bruke opplysninger fra gjeldsregistre til markedsføring av lånetilbud, jf. høringsnotatet punkt 8.
Jeg har nylig besvart et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal som angår samme saksforhold, jf. mitt brev 19. mai 2025. Jeg viser derfor i hovedsak til den redegjørelse jeg gav i det brevet, men vil her legge til noen ytterligere bemerkninger.
Formålet med gjeldsinformasjonsloven er å motvirke gjeldsproblemer i private hushold ved å gi banker og andre finansforetak et bedre grunnlag for deres kredittvurderinger. Loven inneholder en uttømmende regulering av hvem som skal ha direkte tilgang til gjeldsopplysninger, jf. § 12. I tillegg er det i gjeldsinformasjonsforskriften inntatt et eksplisitt forbud mot å benytte gjeldsopplysninger til markedsføringsformål, jf. forskriften § 6 andre punktum.
Representanten viser til at det vil være begrensende for konkurransen dersom bl.a. låneformidlere ikke får tilgang til gjeldsdata i forbindelse med utarbeidelse av tilbud om refinansiering mv.
Som nevnt i mitt brev 19. mai, innebærer forslaget i høringsnotatet ikke et nytt forbud mot å benytte gjeldsopplysninger i markedsføringssammenheng. Dette fremgår allerede både av lovens formålsbestemmelse, jf. § 1, tilgangsbegrensningen i § 12, samt det nevnte forbudet i gjeldsinformasjonsforskriften. På bakgrunn av den praksis som har utviklet seg omkring dette har jeg funnet grunn til å foreslå en innskjerping for å klargjøre forbudet. Når det gjelder den nærmere begrunnelsen for dette viser jeg til mitt tidligere brev til Stortinget, samt den redegjørelse som er inntatt i høringsnotatet på side 40. Jeg vil særlig peke på at en innstramming fremstår som enda mer aktuell dersom ordningen blir utvidet med en stor mengde nye data slik som foreslått.
Jeg ser nå frem til å få en styrket gjeldsinformasjonslov på plass som både forebygger økonomiske problemer i husholdene og ivaretar personvernet på en god måte.
