

Hvordan vil statsråden sørge for at norske bedrifter kan oppleve forutsigbarhet og kortere ventetider ifm. eksport av varer til utlandet?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Etter opprettelsen DEKSA, melder en rekke små og mellomstore norske bedrifter om lange ventetider for å få eksporttillatelse for sine produkter. Dette er produkter som tidligere har blitt eksport uten større byråkrati. Flere av virksomhetene melder om at til tross for at all informasjon er overlevert DEKSA og Tolletaten står deres produkter fortsatt på tollageret. Hvordan vil statsråden sørge for at norske bedrifter kan oppleve forutsigbarhet og kortere ventetider ifm. eksport av varer til utlandet?
Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen er behovet for årvåkenhet ifm eksport av "dual-use" produkter svært viktig. Samtidig må norske SMBer ha forutsigbarhet mht behandlingstid og prosess når det gjelder eksport av sine produkter. I et gitt tilfelle har en virksomhet på Notodden i Telemark hatt produkter stående på tollager i flere måneder selv om alle skjemaer er utfylt og spørsmål besvart. Slike forsinkelser og byråkrati medfører betydelige risikoøkning for små eksportrettede bedrifter. Mange vil ikke ha økonomiskevne til å bære kostnadene som avstedkommer som et resultat av disse sendrektige prosessene.
Av hensyn til taushetsplikten i eksportkontrolloven kan jeg ikke kommentere enkeltsaker, men på generelt grunnlag: Kortere behandlingstider, tettere veiledning og mer kapasitet til saksbehandling på et felt i betydelig vekst var blant de viktigste beveggrunnene for at regjeringen etablerte det nye Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), med virkning fra 1. januar 2025.
En rekke tiltak er gjennomført for at overgangen fra saksbehandling i Utenriksdepartementet til DEKSA skal bli så smidig som mulig. I en overgangsfase kan det dessverre ikke utelukkes visse innkjøringsproblemer. Regjeringens mål forblir uansett mer kapasitet og kortere behandlingstider. I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett tilføres også DEKSA mer ressurser.
Regjeringens utgangspunkt er at norske virksomheter skal kunne eksportere flerbruksvarer og forsvarsmateriell. Samtidig skal det være begrensinger for eksport av avansert og sensitiv teknologi. Verden er i rask endring. Sikkerhetssituasjonen de siste årene har gjort det nødvendig å styrke kontrollen med eksport av varer og teknologi som kan ha militær bruk. Risikoen vi ser for at aktører forsøker å omgå eksportkontrollregelverket via tredjeland og/eller skallselskaper, gjør at vi må stille enda strengere krav til dokumentasjon og opplysning av søknader.
Grundigheten i DEKSAs vurderinger, og den ofte avanserte teknologien som skal tas stilling til, gjør at søknadene blir mer komplekse å vurdere. DEKSA samarbeider tett med nasjonale partnere, herunder Tolletaten, for å avdekke forsøk på omgåelse, og hindre at norsk teknologi havner hos uønskede sluttbrukere. Denne skjerpede kontrollen kan imidlertid medføre at det i enkelte tilfeller tar lengre tid før søknader blir behandlet.
Et viktig mål er at virksomheter som følger kravene og leverer fullstendig dokumentasjon, skal oppleve raskere og mer forutsigbar behandling. Eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer, og tilhørende lisenssøknader, har økt jevnt de siste årene. DEKSA har hittil i år totalt sett økt tempo i saksbehandlingen sammenliknet med 2024, da søknadene ble behandlet i UD. DEKSA jobber systematisk for å ytterligere redusere saksbehandlingstiden og styrke veiledningen.
UD har tett dialog med DEKSA om ressursbehov for å sikre en god balanse mellom sikkerhet, effektivitet og næringslivets behov for forutsigbarhet. Jeg vil uansett sørge for politisk oppfølging av status for behandlingstider i DEKSA.