Nå skal hun lede Norges mektigste organisasjon

Måtte bli Fellesforbundet

Grunnen til at alles øyne umiddelbart ble rettet mot Vistnes da Eggum var ute av spillet, var at Fellesforbundet og Fagforbundet for lengst hadde blitt enige om at det denne gangen var Fellesforbundet som skulle ha lederen. 

Disse to forbundene kunne skaffe flertall for sin kandidat alene, om det skulle komme til kamp, og den eneste realistiske kandidaten Fellesforbundet hadde å stille, var Kine Asper Vistnes.

Det betyr ikke at hun ikke også er en sterk kandidat til vervet.

Vistnes har gått veien fra tillitsvalgt på kabelfabrikken Nexans, hun ble første kvinnelige leder for Fellesforbundets avdeling 1, hun kom inn i ledelsen som forbundsekretær i 2013, og ble første kvinnelige nestleder i forbundet i 2022.

Hun var allerede pekt ut til å bli første kvinnelige leder i Fellesforbundet også, når Jørn Eggum etter planen skulle bli leder i LO. Og som del av toppledelsen i Fellesforbundet har hun direkte erfaring fra spydspissen i norsk lønnspolitikk – frontfagoppgjørene.

Ikke press, men formidabel støtte

Hun avviste først at hun var kandidat til vervet, og i flere dager var det usikkert om hun ville la seg overbevise til å skifte mening. I mellomtiden kom også Frode Alfheim fra Styrke på banen som kandidat.

Vistnes trengte betenkningstid og samråd med familien. Hun sier at beslutningen om å stille ikke ble fattet før sist lørdag, mindre enn en uke før valget skulle skje. 

– Når både Fellesforbundet og Fagforbundet ville ha deg som leder, hadde du egentlig noe annet valg enn å si ja?

– Man har selvfølgelig et valg. Og nå var det jo sånn at det var flere enn meg som var aktuelle, og det er jo fantastisk at man kan ha to kandidater som på kort varsel kan si at – jo, dette her kan jeg stille opp på, sier Vistnes til Altinget.

– Men ble du presset til å stille?

– Nei, det var ikke press. Men jeg må si at jeg fikk en helt formidabelt stor støtte, som jeg ikke hadde sett for meg i det hele tatt. At folk jeg kjenner og er nær meg sier at dette går sikkert fint, det er jo én ting – men det var en bredde i den støtten og veldig mye ting jeg ikke hadde tenkt på som ble meddelt meg. Det gjorde at jeg i alle fall satt meg ned og tenkte at dette må jeg vurdere på en skikkelig måte, sier hun.

Uerfaren ledelse

Vistnes får ikke mange med seg i ledelsen som kan bidra med erfaring og kontinuitet på toppen. Av de ni som er valgt inn i ledelsen, er det kun to – Are Tomasgard og Trude Tinnlund – som var med i forrige periode.

– Det er slik at sju av ni i ledelsen er nye i den rollen, inkludert deg selv. Hvordan tror du det blir å lede et LO med et lag som har såpass lite erfaring med å lede LO?

– Ja, altså, lede LO er jo en ting, men dette er jo erfarne folk som har erfaring med å være tillitsvalgte og erfaring fra hele bredden i LO-familien. Så jeg tenker at det skal gå helt fint. Og vi skal bruke tiden nå på å sammen finne ut av hvordan vi skal gjøre det på best måte.

Vil gjøre LO sterkere

I sitt første møte med pressen etter at hun ble valgt, pekte Vistnes på tre ting hun vil prioritere som leder i LO:

• Hun vil bidra til en rød-grønn valgseier. Dette trakk hun også frem i en tale tidligere på kongressen, hvor hun sa at hun ville «gruse høyresiden».
• Hun vil styrke LO, både gjennom å øke organisasjonsgraden og større politisk innflytelse.
• Hun vil gi trygghet for arbeidsfolk og styrke økonomien. Der pekte hun på viktigheten av partssamarbeidet, og på at vi trenger både et konkurransedyktig næringsliv, og en velfungerende velferdsstat.

– Vi er ikke et politisk parti, men vi har sterke politiske meninger og vi har sterke politiske interesser, understreket hun.

– Vi trenger å ha enda større politisk innflytelse, og vi trenger å ha en relevans i politikken vår som gjør at vi er attraktive for hele bredden.

Vistnes har tatt sterkt til orde for å samle hele venstresiden for å vinne valget i høst, og bidro med sitt engasjement for dette til at LO kongressen vedtok, for første gang siden 2013, å gi valgkampstøtte også til Rødt.

På spørsmål om hva hun ville gjøre for å få til en slik samling, svarte hun:

– Vi har mange politiske saker som har gjenklang i hele venstresiden. Vårt prosjekt er å fremme de sakene som arbeidsfolk er opptatt av, og som medlemmene har sagt at vi skal jobbe for. De sakene finner vi gjenklang for i hele venstresiden. Det er selvfølgelig ulikheter mellom de politiske partiene, men de enighetene vi har er jo mange flere enn uenighetene.