Ny nasjonalistisk president vil hemme Polen og styrke Trumps venner i Europa

Viktige reformer står fast

Overfladisk sett kan det polske resultatet virke mindre betydningsfullt fordi polakkene allerede hadde en nasjonalkonservativ president – og fordi Polens president generelt har mindre makt enn Romanias. For eksempel representerer den rumenske presidenten sitt land på Nato- og EU-toppmøter, noe den polske presidenten vanligvis ikke gjør (selv om Lech Kaczynski mente noe annet om saken den gangen).

Den polske presidenten har innflytelse på landets sikkerhetspolitikk, men det er i stor grad regjeringen som setter retningen i EU og i utenrikspolitikken generelt. Presidenten har imidlertid makt til å blokkere ny lovgivning, og den avtroppende Andrzej Duda har gjort det ved en rekke anledninger.

Nå som PiS i stedet strammer grepet om presidentpalasset, forventes det å hemme den polske regjeringen enda mer.

Den polske grunnloven er utformet på en slik måte at regjeringen og parlamentet kan innføre nye lover over hodet på presidenten hvis det er to tredjedels flertall for det. Men Donald Tusk og hans allierte har ikke et slikt flertall i underhuset i det polske parlamentet, Sejm.

I praksis har dette betydd at de viktige reformene av et sterkt politisert rettssystem som Donald Tusk har lovet EU, ennå ikke har kunnet gjennomføres. Forsinkelsen er politisk pinlig for Tusk og potensielt skadelig for Polen, fordi EU-kommisjonen har frigjort milliarder i tilbakeholdt bistand til landet basert på løfter om konkrete forbedringer av den polske rettsstaten.

Forventningen var at valget av en ny og regjeringsvennlig president kunne utløse disse reformene og andre viktige politiske initiativer. Den polske regjeringen har også vært motvillig på områder som grensekontroll, innvandring og klimapolitikk. Nå som PiS i stedet strammer grepet om presidentpalasset, forventes det å hemme den polske regjeringen enda mer.

En president uten politisk erfaring

Men mest av alt er det den generelle politiske trenden som valget representerer som skader Donald Tusks troverdighet.

På nasjonalt nivå avslører valget en ekstremt splittet velgerskare, der liberale og pro-EU-byboere tapte knepent for en sterkt katolsk, nasjonalkonservativ landbefolkning som ikke ønsker fri abort og homofilt ekteskap.

Til tross for at den PiS-støttede historikeren Karol Nawrockis fortid har blitt kritisert, og han er uten vesentlig erfaring innen politikk og ledelse, valgte flertallet ham likevel. Og de valgte dermed å ikke bruke den erfarne politiske lederen Trzaskowski, som landets regjering anbefalte.

Det er et nederlag for Donald Tusk, som kan få konsekvenser i EU og på tvers av europeisk politikk.

Etter en årrekke som president for Det europeiske råd og leder for EUs toppmøter i Brussel, stormet Tusk tilbake i polsk politikk for to år siden med løfter om å dra landet sitt tilbake til det politiske sentrum og til toppen av EUs makthierarki.

Han har i stor grad lykkes med å få Polen til å spille en større rolle i EU og Nato, ikke minst i spørsmålet om Europas støtte til Ukrainas forsvar mot Russlands invasjon. Men bak kulissene er Tusks glorete koalisjonsregjering skjør, og det er derfor det var veldig viktig for ham å få sin kandidat til å vinne presidentvalget.

Et hinder for Polens EU-formannskap

Frykten for det ytre høyre har vært et klart hinder for det polske EU-formannskapet, som nå er inne i sin siste måned før stafettpinnen gis videre til Danmark. Migrasjon og nye klimamål er bare noen av tilfellene der polakkene ikke har klart å drive EUs prosesser fremover det siste halvåret.

Det betyr at enda flere oppgaver vil lande hos et dansk formannskap som allerede ser svært utfordrende ut. Det kan også bety at Polen blir vanskeligere å forhandle med om klima, energi og EUs neste langtidsbudsjett. 

Både Putin og Trump prøver mer eller mindre åpent å påvirke denne bølgen i europeisk politikk.

Det kan derfor være en rekke konkrete politiske konsekvenser av disse polske presidentvalgene, både i Polen og på europeisk nivå. Men hovedårsaken til at det polske resultatet gir gjenklang over hele kontinentet, er det litt mer langsiktige politiske varselskuddet.

Europa er under press fra nasjonalistiske ledere i øst og vest. I forhold til Vladimir Putins Russland og Donald Trumps USA er det av stor betydning hvordan Europas nasjonalkonservative og høyrenasjonalistiske populister gjør det. Både Putin og Trump prøver mer eller mindre åpent å påvirke denne bølgen i europeisk politikk.

I Romania lyktes det ikke helt, men den høyreorienterte nasjonalistkandidaten og Trump-tilhengeren gjorde store gevinster. Og i Polen vil den voksende internasjonale MAGA-bevegelsen utvilsomt se det som en seier som «deres» kandidat vant på søndag.

Trump blander seg inn i europeisk politikk

Karol Nawrocki besøkte Det hvite hus i begynnelsen av mai, og i forrige uke holdt republikanerne en internasjonal konservativ CPAC-konferanse i Polen. Det var også direkte amerikansk innblanding i det tyske valget tidligere i vår, da de høyreorienterte nasjonalistene i partiet Alternative für Deutschland vant en femtedel av stemmene for første gang.

Donald Trump har allerede beundrere blant EU-regjeringsledere, som Ungarns Viktor Orban og Italias Giorgia Meloni, og nå har han en sterk tilhenger plassert i Polens presidentpalass. Og Putin får med Nawrocki en mann som er frittalende imot å gjøre Ukraina til medlem av Nato.

Karol Nawrockis formelle makt er ikke enorm. Men hans obstruksjon kan få vidtrekkende konsekvenser for Polen i EU, og hans vei til makten er et forvarsel om det neste polske parlamentsvalget i 2027.

Lov og rettferdighetspartiet ser tydelig dette presidentvalget som et tegn på at de kan gjenvinne regjeringsmakten som Donald Tusk med store vanskeligheter fratok dem for to år siden.

Hvis det skjer, vil det plutselig være Tusk – og ikke nasjonalistene – som vil dukke opp som en parentes i nyere polsk politikk.