Digitalisering er mer enn statsrådsspørsmål

Mer enn statsrådsspørsmål og representantforslag

Digitaliseringspolitikk er tverrsektorielt. Når Altinget rapporterer at kun 8 av 274 representantforslag i denne stortingsperioden omhandlet digitale spørsmål, blir vi nysgjerrige på hva som er inkludert i opptellingen. Forslagene om blant annet et nasjonalt helsedataregister og digital velferdsteknologi som ble fremmet av Høyre og andre partier i forbindelse med Nasjonal helse- og samhandlingsplan teller ikke med. Vi stiller oss også tvilende til om representantforslaget fra Høyre om bekjempelse av falske nyheter og desinformasjon er inkludert i opptellingen, til tross for at det er høyaktuelt etter at generativ kunstig intelligens ble allment tilgjengelig. 

En vellykket digitaliseringspolitikk i antall spørsmål til statsråden.

Nikolai Astrup og Anne Kristine Linnestad
Stortingsrepresentanter (H)

Antall representantforslag er heller ikke alene et godt mål på en vellykket digitaliseringspolitikk og -debatt. Én årsak er at politikk utøves gjennom mer enn representantforslag, og en annen er at omfanget av et representantforslag varierer.

De to forslagene vi antar er inkludert i Altingets oversikt, om datadrevet industri og Norges neste steg for kunstig intelligens, inneholdt 38 tiltak.

Prioritering, ikke konflikt

Østrem etterspør partipolitiske briller, men fravær av konflikt betyr ikke fravær av prioritering. Det er ingen selvfølge at tiltak blir gjennomført og prioritert, dersom ingen etterspør dem. Høyre har gjennom hele perioden utfordret regjeringen i den digitalpolitiske sfæren, hvor det i etterkant har vist seg at regjeringen har vært enig med oss:

• Solberg-regjeringen sendte et lovforslag om å forby påvirkningsarbeid i samarbeid med fremmede etterretningsaktører på høring, som tiltak mot desinformasjon. Etter å ha presset regjeringen på å gjenoppta arbeidet, ble det fremmet over to år senere.
• I april 2023 etterspurte Høyre en oppdatert strategi for kunstig intelligens fra regjeringen. Svaret fra daværende kommunalminister var at bekymringene allerede var behandlet i den eksisterende strategien, som Solberg-regjeringen la frem i 2020, og at digitaliseringsstrategien skulle omhandle så mye mer. Da regjeringen startet arbeidet med strategien to måneder senere, virket kunstig intelligens å være hovedtemaet.
• I januar 2025 etterspurte Høyre en nasjonal strategi for kvanteteknologi. Regjeringen, ved tidligere høyere utdanningsminister Oddmund Hoel, var avventende og bekymret for at et strategiarbeid ville låse Norge i en bestemt retning. Et par måneder senere fastslo likevel regjeringen at de vil sette i gang arbeidet med en strategi for kvanteteknologi.

Politikk handler om prioriteringer. At to partier kan være enige, betyr ikke at begge ville prioritert det, og det gjelder kanskje særlig digitaliseringspolitikken. 

En ny digitalpolitisk arena

Høyre står ikke alene i den digitaliseringspolitiske debatten. Under initiativdebatten om kunstig intelligens tidligere i perioden, en debattform i Stortinget som tilhører sjeldenhetene, var engasjementet høyt med nesten samtlige partier representert.

Kanskje er det ikke kun få spørsmål om digitalisering i Stortinget, men også begrenset med arenaer som vier oppmerksomhet til krysningspunktet samfunn, politikk og digitalisering? Vi er glad for at Altinget Digital står klare til å fylle den rollen, og ser frem til viktige digitaliseringspolitiske debatter, også i tiden fremover. 

At to partier kan være enige, betyr ikke at begge ville prioritert det, og det gjelder kanskje særlig digitaliseringspolitikken. 

Nikolai Astrup og Anne Kristine Linnestad
Stortingsrepresentanter (H)