Hvorfor ser regjeringen bort fra flere av anbefalingene om lønn og tilskuddordninger fra det partssammensatte Holmefjordutvalget?

Vi har grundig vurdert anbefalingene til Holmefjordutvalget, og basert lovforslaget på utvalgets anbefalinger. Utvalget ga to hovedanbefalinger, for det første å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann, og for det andre å styrke og i større grad lovfeste tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.

Når det gjelder utvalgets anbefaling om å styrke tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, vurderer regjeringen dette i forbindelse med de årlige budsjettprosessene. Jeg viser for ordens skyld til at Solberg-regjeringen i sitt siste budsjettforslag, kort tid etter at Holmefjordutvalget hadde gitt sin anbefaling, foreslo et betydelig kutt i tilskuddsordningen. Denne regjeringen videreførte tilskuddsmodellen for NIS-lasteskip og økte makstaket fra Solberg-regjeringens forslag på 189 000 kroner, til 220 000 kroner per sysselsatt i samtlige tilskuddsmodeller, utenom NIS-generell. Dette var en stor satsing på tilskuddsordningen sammenlignet med det lave nivået i Solberg-regjeringens forslag.

Jeg er svært glad for at det er høy aktivitet i maritim næring, og at om lag 14 000 sjøfolk er omfattet av ordningen. Dette er en økning fra tidligere år. Regjeringen har i 2025 videre økt makstakene for utbetaling i ordningen til 225 500 kroner, og videreført støttesatsen på 26 pst. for arbeidstakere omfattet av den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS.

I tillegg vil innføringen av krav om norske lønnsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel være et viktig tiltak for å sikre sysselsetting av norske sjøfolk. Formålet med å innføre et krav om norske lønnsvilkår er å beskytte arbeidstakere i det norske arbeidsmarkedet, og motvirke urettferdig konkurranse i markedet for innenriks skipsfart. Et rettferdig arbeidsliv til sjøs vil bidra til at næringsvirksomhet i Norge skjer på like vilkår, skape forutsigbarhet og gjøre maritim næring til en mer attraktiv yrkesvei.

Departementet har særlig vurdert utvalgets anbefaling om det bør innføres et unntak langs kysten «for skip i internasjonal fart, som unntaksvis frakter gods mellom norske havner». Det vises til departementets begrunnelse i Prop. 88 L (2024–2025) Endringer i allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv. (allmenngjøringslovens anvendelse på innenriks skipsfart og rettighetshaveres plikt til å sørge for norske lønnsvilkår på skip) punkt 7.3.3. Et slikt unntak vil potensielt kunne føre til store omgåelsesmuligheter av kravet, og bety at skip som omfattes av unntaket kan tilby kabotasjeoppdrag til betydelig lavere kostnader enn sammenlignbare skip som ikke omfattes av unntaket. Et unntak ville også gjøre kravet mindre konsistent og mer krevende å håndheve.

I sum vil både regjeringens styrking av tilskuddsordningen og forslaget om å innføre norske lønnsvilkår på skip bidra til å sikre sysselsetting av norske sjøfolk og rederienes konkurransekraft.