Etter rotete prosess endte vi med et ambisiøst og realistisk klimamål for 2035 

Norges nye klimamål for 2035 er at klimagassutslippene skal reduseres med minst 70–75 prosent. Forliket mellom Ap, Høyre og Venstre gir regjeringen i oppdrag å planlegge for at målet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU. Det åpnes også for en revurdering dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge.  

Stortinget gjorde flere fornuftige vedtak. Det skal utarbeides en felles klima- og energimelding som skal legges frem tidlig i neste stortingsperiode. Og klimasamarbeidet med EU skal videreføres etter 2030. NHO er glad for å konstatere at en rotete prosess landet på en god måte, i tråd med våre viktigste innspill og forventninger. 

Ambisiøst er ikke det samme som bra

Med dette brytes en mer enn 20 år lang tradisjon i norsk politikk, hvor god klimapolitikk har vært synonymt med å sette de høyeste nasjonale klimamålene. Historien har vist oss at ambisiøst ikke er det samme som bra. Et klimamål må være gjennomførbart og følges opp med tiltak og virkemidler. Hvis ikke virker det demobiliserende. 

Å vedta et mål er ingen prestasjon. Det er gjennomføringen som teller. 

Ole Erik Almlid
NHO-direktør

Norge har så langt ikke nådd noen av våre mål for nasjonale utslippskutt. 2030-målet om 55 prosent utslippskutt er fem år unna, og status tilsier at vi kommer omtrent halvveis. Flertallet av partiene på Stortinget har hatt regjeringsansvar de siste 20 årene. Ingen har ført en klimapolitikk i tråd med nasjonale utslippsmål. 

Støttes av NHO

Nå justeres kursen. Et klimamål på 70-75 prosent innen 2035 er krevende, men det er mulig å innfri med nasjonale utslippsreduksjoner, i samarbeid med EU, og med kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS dersom det er nødvendig. Hovedstrategien er å kutte utslipp i Norge og i samarbeid med EU. NHO støtter denne innretning fordi den ligger tett opp mot EUs forventede mål, gir nødvendig fleksibilitet og åpner for store utslippskutt i Norge dersom politikerne prioriterer det. Ideelt sett burde vi gått fullt og helt inn i EUs kollektive klimaforpliktelse og -rammeverk. 

Å vedta et mål er ingen prestasjon. Det er gjennomføringen som teller. Miljødirektoratets utredning av klimatiltak fra 2025 viser at store utslippskutt i Norge krever betydelig økt kraftproduksjon (32,5 TWh). Det krever også storstilt elektrifisering av industrien og sokkelen, økt satsing på CO2-fangst og -lagring og økt bruk av hydrogen, for å nevne noe. Jobben starter nå. Bedriftene trenger en klimaplan å stole på.