Framtidas fagfolk trenger mer enn tavleundervisning

Likevel vet vi at det i politikken ofte er langt mellom liv og lære. Siden jeg startet i grunnskolen på starten av 2000-tallet har antallet timer i grunnskolen økt tilsvarende to skoleår. I all hovedsak er økningen kommet i de teoretiske fagene. For mye teori gjør deg hverken bedre til å lese eller flinkere i faget. Jeg tror fremfor alt det gjør veien kortere til rastløshet, utålmodighet og på sikt skoletrøtthet. 

Jeg har selv vært kommune- og fylkespolitiker. I kommune-Norge er skolebudsjettene trange og enhver innsparing er med på å holde hardt pressede kommuner flytende i enda et år. Men det er faktisk mulig å spare så mye penger at det i enden blir veldig dyrt. På trøndersk heter det å være så lur at man lurer seg selv.

Jeg tror politikere som tenker at den beste måten å få barn til å lese på, er å fylle på skoledagen med flere timer norsk, gjør nettopp denne feilen. Skal man bli god til å skru motor holder det hverken å lese om det i boka, eller se en forklaringsvideo på skjermen. Man må øve og man må få lov til å feile. Gjennom å øve lærer vi å ikke bare sitere andres kunnskap; vi forstår det vi jobber med. Slik tror jeg også de fleste andre kunnskaper er. Det er fint å lese om prosessen for å sikre at Norge fikk egen grunnlov i 1814. Men for å virkelig forstå hva demokrati og ekstremisme er, gir et besøk til Auschwitz mange ganger mer verdi i forståelse og innsikt enn de timene turen tar.

Gjennom å øve lærer vi å ikke bare sitere andres kunnskap – vi forstår det vi jobber med

Gaute Børstad Skjervø
AUF-leder

Dette er ingen ny innsikt. Likevel er min opplevelse at for mye av undervisninga foregår på den måten det er billigst; teoretisk læring i store grupper i klasserommet, gjerne med iPad som viktigste læringsverktøy. Teori alene kan ikke bygge broer mellom kunnskap du blir fortalt og kunnskap du forstår. Med mer teori blir også gapet mellom skolen og det arbeidslivet de aller fleste skal jobbe i, større. De aller fleste jobber består tross alt av mye mer enn å sitte i ro og lese på iPaden.

Norges største ressursproblem i min levetid kommer til å være mangel på folk. Norsk industri skal utvikles for en verden med AI, automatisering og digitalisering. Vårt forbruk kommer til å måtte endres, og vår måte å leve på vil være annerledes om 50 år. Samtidig skal vi forsøke å holde levestandarden i Norge minst like god, og sikre at demokratiet vårt er stabilt.

Skal vi få til alt dette trenger vi at alle som bor i dette landet kan bidra på et vis som lar hver og en av oss lykkes. Personlig tror jeg ingen automatisering noen gang vil kunne erstatte de jobbene kun mennesker kan utføre; menneskemøter, menneskelig intuisjon og å bli sett i øynene av et medmenneske. Dette kommer det fremfor til å være fagarbeiderne våre som står for, enten de helsefagarbeidere som møter en pasient med ro og erfaring, eller de barnehageansatte som lærer barna å leke sammen, utvikle språk og utforske verden.

Med mer teori blir også gapet mellom skolen og det arbeidslivet de aller fleste skal jobbe i, større

Gaute Børstad Skjervø
AUF-leder

Skal dagens og morgendagens unge ha lyst til å utdanne seg som fagarbeidere, må de også vite hvilke muligheter som finns, og hva som ligger i arbeide med mennesker, med sveising eller som elektriker. Skal våre unge få oppleve det, må de få utforske den delen av livet, og da må elevene opp fra skjermen og ut av klasserommet. For å sikre at vi utdanner fremtidens fagfolk, må praktisk læring ses på som en lønnsom investering, ikke en brysom utgift.

Jeg har ingen tro på at praktisk og aktiv læring skal være et privilegium for de som velger yrkesfag på videregående, eller utelukkende et tiltak for gutter som synes skolen er kjedelig; det må være et tilbud til alle elever. Derfor trengs det et ordentlig krafttak for å få elevene våre opp og ut.

Både statsministeren og kunnskapsministeren har lovet at skjermen ikke skal erstatte bøkene i skolehverdagen, og at regjeringa skal ta et kritisk oppgjør med ukritisk skjermbruk. Det er et klokt signal for hver og en av oss, men det er også et viktig styringssignal til skolen. Jeg håper den gode innsatsen mot stillesitting, teoretisering og skjermbruk følges opp med en fellesskole der lek, aktivitet og fysisk læring får større plass. Det vil være en god måte å la flere unge få muligheten til å lykkes.