Når varslingssaker blir en mediestorm

Når en journalist ringer og ønsker å dekke en varslingssak i et selskap, settes arbeidsgiver i en krevende situasjon med både etiske og moralske dilemmaer som kan ha store konsekvenser for ansatte og virksomheten. Varsleren, omvarslede og andre involverte må tas hensyn til, samtidig må virksomheten navigere medienes forventninger og offentlighetens ønske om informasjon. Dette er en skjør balansegang, hvor den siste saken om Olaug Bollestad har vist hvor vanskelig det kan være å kommunisere godt rundt en varslingssak.

Vi i Kvale og Zynk har jobbet med en rekke varslingssaker, både de som har fått medieoppmerksomhet og de som har blitt løst internt. Her er tre råd fra et juridisk og kommunikasjonsfaglig perspektiv:

Kommunikasjon: Snakk om det du kan si noe om, og forklar hvorfor det er mye du ikke kan si noe om

1. Kommuniser prosess

Varsling utfordrer balansen mellom åpenhet og personvern. Et varsel, særlig mot ledere, innebærer ofte rykter på kontoret og bidrar til at ansatte ønsker mer informasjon. Det kan likevel være vanskelig når varsler, omvarslede og andre involverte har rett på beskyttelse og anonymitet. Likevel bør selskapet kommunisere prosessen: Hva har skjedd, hva skjer nå, og hva skjer fremover? Vær tydelig på hva du kan si og ikke si, også til journalister. Selv om det kan føles begrensende, kommer du langt ved å forklare hva du har gjort, gjør og planlegger å gjøre. 

Ansatte og viktige interessenter bør aldri bli overrasket over medieoppslag.

Jan Erik Sverre, Mari Verling og Maria Østerhus Lobo
Kvale advokatfirma og Zynk

2. Prioriter internkommunikasjon

Negative mediesaker har potensiale til å skade selskapet hvis ansatte blir misfornøyde og slutter, kunder forsvinner eller eiere selger seg ut. Derfor er internkommunikasjon viktig. Ansatte og viktige interessenter bør aldri bli overrasket over medieoppslag. Vi vil også anbefale å varsle viktige interessenter i forkant av medieoppslag, fortell om hva dere tror kommer og hvordan dere har tenkt da dere svarte journalisten. Det reduserer sjansen for at de blir negativt overrasket over det de leser.

3. Forstå hvordan media fungerer og hvordan journalister tenker

Media kalles den fjerde statsmakt fordi de ofte bidrar til å belyse negative saker og få beslutningstakere til bordet for å flytte samfunnet i riktig retning. For å publisere slike saker trenger journalister kilder som er villig til å snakke, enten anonymt eller ved å stå frem. Men journalister trenger også å snakke med den andre parten for at ikke saken skal bli ubalansert. Møter journalisten en lukket dør hos arbeidsgiver, kan det gi inntrykk av at du enten ikke gjør noe eller skjuler noe. Derfor er det viktig å forklare journalisten kompleksiteten i saken og begrunnelsen for hvorfor du kan og ikke kan si noe.