Hva vil et potensielt sykelønnskutt koste kommunene?

La meg først understreke at sykelønnsordningen gir en viktig økonomisk trygghet når vi blir syke. Å beholde full lønn under sykdom er viktig for regjeringen.

Representanten spør om hva et potensielt kutt i sykelønnsordningen vil koste kommunen som arbeidsgiver, og viser til at kommuneansatte har tariffestet rett til full lønn under sykdom.

For å belyse dette er det gjort en beregning basert på regnskapstall for 2023, hvor det er utarbeidet en prognose for kommunesektorens (kommuner og fylkeskommuner) andel av sykepengeutgiftene i 2026.

Jeg legger til grunn at representanten viser til forslaget til Sysselsettingsutvalgets forslag i fase 1 (NOU 2019:7) og ikke forslaget til Sysselsettingsutvalget i fase 2 (NOU 2021: 2). Jeg gjør oppmerksom på at Sysselsettingsutvalget i fase 1 foreslo at kompensasjonsgraden skulle reduseres til 80 prosent etter seks fulltids fraværsmåneder, men samtidig at sykefraværs-perioden kunne forlenges til inntil atten måneder ved gradering. Sistnevnte element er ikke hensyntatt i beregningen. Beregningen tar med andre ord utgangspunkt i en reduksjon i kompensasjons¬graden til 80 prosent etter seks måneder, uten andre endringer.

På usikkert grunnlag anslås det at en reduksjon i kompensasjonsgraden til 80 prosent etter seks måneder vil gi en innsparing for folketrygden (kap. 2650, post 70) på 2 873 mill. 2025-kroner. Av dette vil kommunesektoren stå for omtrent 788 mill. kroner. Dersom kommune-sektoren skal kompensere ansatte fullt ut for denne innsparingens virkning, vil dette isolert sett medføre en merutgift for kommunene tilsvarende 788 mill. 2025-kroner.

Disse beregningene tar ikke hensyn til mulige atferdsendringer som kan følge av tiltaket. Merutgiftene til kommunesektoren som arbeidsgiver vil blant annet avhenge av hvordan tiltaket påvirker sykefraværet, blant annet gjennom virkningen av økonomiske insentiver.