Stråmenn og vranglesning i Breiviks anmeldelse

Hatytringer og nyanser

Videre antyder Breivik feilaktig at jeg ikke diskuterer kompleksiteten relatert til ytringsfrihet, en verdi jeg forsvarer i boka. For det første er jeg åpen om at man trenger standarder for hvordan man ytrer seg i et liberalt mangfoldig demokrati, selv om Breivik hevder at jeg ikke gjør det, med referanse til transdebatten.

For det andre er jeg åpen om at problematikken relatert til transdebatten også handler om politikkens konsekvenser. Hvilke løsninger som er best for menneskene det gjelder, avgjøres av hvilke argumenter som er korrekte. Argumentene må testes i en åpen debatt. 

At jeg primært snakker om kansellering i et kapittel om kansellering er banalt. Å påstå at jeg ignorerer sakens mange sider, er igjen feil. 

Nøytralitet?

Videre antyder Breivik at jeg påstår å være nøytral. Hun sikter til min artikkel i Subjekt fra 2022, som hun kritiserer meg for å ikke referere til. Formålet er åpenbart å antyde at jeg tilslører min politiske posisjon. Men jeg bruker flere sider innledningsvis på å posisjonere meg politisk, i opposisjon til wokeismen. 

Påstanden er merkelig. Fascisme eller liberalisme er også importerte begreper.

Lars Erik L. Gjerde
Forfatter og sosiolog

Jeg erklærer at jeg er kritisk til wokeismen og at det er min motivasjon for å ha skrevet boka. At jeg analyserer wokeismen, og også er interessert i å forstå ideologien og dens premisser, er sant. Men jeg er også åpen om at boka bygger eksplisitt på en bred liberal, sosialistisk, feministisk og konservativ kritikk av woke.

Importerte begreper?

Breivik kritiserer meg også for å importere begreper som woke, hvithetsteori og rasialisering, som vi implisitt må droppe. Påstanden er merkelig. Fascisme eller liberalisme er også importerte begreper. Bør de droppes? 

Argumentet er også uærlig. De fleste begrepene, som hvithetstudier, postkolonial teori, rasialisering osv. er ikke mine importprodukter. De brukes av analytikere og aktivister jeg analyserer, og må derfor anvendes og undersøkes. Følgelig må kritikken eventuelt rettes mot dem, selv om det vil være noe ignorant å kritisere fagfolk for å låne begreper fra utlandet.

Min bok dekker et kontroversielt tema. Mange er uvillige til å berøre det. Breiviks «analyse» blir et eksempel på denne problematikken, som jeg diskuterer i detalj i boka, for hun ignorerer hva jeg sier.

Resultatet blir at store deler av kritikken hennes bygger på stråmenn og falske premisser.