Hvor mange personer er ansatt med direktør i tittelen i norsk helsebyråkrati, hva er i dag snittlønnen for disse, og hvor mange intensivsenger er det på norske sykehus til sammen i dag?

For å kunne svare på spørsmålet har departementet hentet inn opplysninger fra:

• Bioteknologirådet
• Direktoratet for medisinske produkter
• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
• Folkehelseinstituttet
• Helsedirektoratet
• Norsk klageorgan for helsetjenesten
• Norsk pasientskadeerstatning
• Statens helsetilsyn
• Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom)
• Helse Midt-Norge RHF
• Helse Nord RHF
• Helse Sør-Øst RHF
• Helse Vest RHF
• Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF
• Luftambulansetjenesten HF
• Pasientreiser HF
• Sykehusbygg HF
• Sykehusinnkjøp HF
• Norsk helsenett SF

I tillegg kommer opplysninger om ansatte i departementet. AS Vinmonopolet er ikke medregnet i oversikten. Direktoratet for e-helse ble fra 1. januar 2024 slått sammen med Helsedirektoratet, og eksisterer ikke lenger som selvstendig etat.

Ut fra opplysningene departementet har fått, er det om lag 338 personer med «direktør» i sin formelle stillingstittel i virksomhetene som er omtalt over, inkludert Helse- og omsorgsdepartementet. Snittlønnen til disse 338 personene er rundt 1,4 mill kroner. Tallene omhandler kun ansatte med «direktør» i sin formelle stillingstittel. Gruppen består av personer med svært ulik kompetanse og ansvar. Ikke alle har personalansvar. Det er i tillegg mange med stillingskoden «fagdirektør» i norsk helseforvaltning, og det er stor variasjon mtp. om disse er ledere eller ikke. Mange er saksbehandlere med et definert ansvarsområde. Det finnes også stillingskoder for ledere som ikke har direktør i sin tittel, for eksempel seksjonsledere og klinikkledere, og disse er ikke inkludert.

I 2022 ble det innført en ny metode for å beregne intensivkapasitet ved norske sykehus ved at det er definert ulike kategorier senger. Det ble også utarbeidet en felles metodikk for beregning av intensivkapasitet ved normal drift, ved økt kapasitet og kapasitet ved beredskap. Det er derfor ikke mulig å sammenligne tall for intensivplasser før og etter 2022.

Kategori 0 er senger ved ordinær sengepost. Kategori 1 er forsterkede observasjonssenger, kategori 2 er en sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning for organstøttende behandling av to organ. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp hele døgnet, hele året, uavhengig av helg og høytid (24/7/365). Kategori 3 er en sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning til fullverdig intensivmedisinsk behandling inkludert sedasjon, invasiv mekanisk ventilasjon og annen nødvendig organstøttende behandling. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp hele døgnet, hele året, uavhengig av helg og høytid (24/7/365).

Kategori 2 og 3 er de sengene som inngår i rapporteringen for antall intensiv- og overvåkingsenger i normal drift i årlig melding til departementet. Rapporteringen så langt viser at det i 2024 var 466 intensiv- og overvåkingsenger i normal drift (kategori 2 og 3).

I en situasjon med full beredskap og behov for flere intensiv- og overvåkingsenger, slik som det for eksempel var under pandemien, vil kapasiteten innen kategori 2 og 3 kunne utvides betydelig. Sengetallene for beredskapskapasitet vil dermed være langt høyere enn tallet for kategori 2 og 3 senger. Rapporteringen fra helseregionene viser at det er 832 senger i kategori 2 og 3 ved full beredskap.