Mener statsråden at UDI er rett instans for å vurdere hvilke kvalifikasjoner avløsere bør ha eller hva grunnlag oppdragsgiverne har for å lønne de?

Albot, Altingets robot

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 2145 (2024-2025)

Hva vil statsråden gjøre for å sikre nok avløsere i landbruket med tilstrekkelig kompetanse og mener statsråden UDI er rett instans for å vurdere hvilke kvalifikasjoner avløsere bør ha eller hva grunnlag oppdragsgiverne har for å lønne de?

Stortinget har vedtatt ei styrking av landbruket og ei prioritering av Nord-Norge. Da må vi ha bønder som satser og som får den avløsinga de trenger.

Landbruk i 2025 krever utdanning, erfaring og kompetanse. Moderne gårdsdrift stiller store krav til forståelse for dyrevelferd, bruk av avansert teknisk utstyr, driftssikkerhet og miljøhensyn. Dette er ikke ufaglært arbeid. Det er derfor nødvendig at bønder, ofte via landbrukstjenester, får tilgang på personer som har både praktisk og teoretisk bakgrunn.

Virkeligheten til Bøndene og Helgeland landbrukstjenester, er at de ikke får norske eller skandinaviske søkere til disse stillingene. Dette er ikke lenger et midlertidig eller sesongbasert problem – det er en varig realitet!

Derimot mottar de mange søknader fra blant annet Thailand, der søkerne ofte har minimum en bachelorgrad i landbruk og relevant erfaring. Disse søkerne er både kvalifiserte og motiverte. Likevel møter søkere stengte dører hos UDI, som enten avslår eller forsinker søknadsprosessene. UDI synes å operere med en grunnforståelse om at faglært arbeidskraft ikke er nødvendig i norsk landbruk og at bøndene ikke har økonomisk evne til å lønne utenlandsk arbeidskraft.

Dersom denne situasjonen får fortsette uendret, står bøndene i fare for å stå uten nødvendig beredskap og hjelp. Konsekvensene er store:
• Avløserberedskap ved sykdom, ferie og helg blir svekket.
• Dyrevelferden kan bli alvorlig truet dersom bemanningen svikter.
• Produksjonen settes i fare, og det kan i verste fall gå utover matforsyningen og bøndenes livsgrunnlag.
• Yngre bønder kan miste motivasjonen for å satse videre når nødvendig støttepersonell ikke er tilgjengelig.

Dette er ikke lenger bare en administrativ utfordring – det er en strukturell svakhet som må endres. I et brev fra Helgeland Landbrukstjenester ropes det varsku. Skal vi ha ei satsing på norsk landbruk må vi også sikre at våre bønder får tak i den faglærte arbeidskrafta de trenger. At UDI skal være den rette instans til å vurdere at oppgavene til en avløser ikke trenger faglært kompetanse og at bønder ikke har økonomi til å lønne en avløser kan man stille seg undrende til. Her bør bøndene, faglagene og landbrukstjenestene sin vurdering legges til grunn.

Svar fra fredag 16. mai 2025

Jeg vil innledningsvis vise til tall fra Landbruksdirektoratet over omfanget av hovedformene vi har for avløsning i norsk jordbruk. Om lag 40 pst. av avløsningen i jordbruket utføres av avløserlagene. Nær 45 pst. av avløsningen gjennomføres av avløsere som bøndene, alene eller flere sammen, står som arbeidsgiver for selv. Den resterende andelen av avløsningen skjer gjennom oppdrag mv. som bøndene kjøper fra bl.a. andre jordbruksforetak. Jeg vil legge til at denne oversikten kun omfatter avløsning som kan gi grunnlag for utmåling av avløsertilskudd. Denne oversikten viser at jordbruksforetakene kan velge mellom flere typer av avløsning, og at jordbruksforetakene har ulik tilpasning til hvordan de sørger for å skaffe seg nødvendig arbeidshjelp.

Tilgang på avløsertjenester
Gode velferdsordninger har stor betydning for norske bønder. Ordningene gir de som allerede driver et jordbruksforetak et sikkerhetsnett og muligheten for fritid og et moderne familieliv. Velferdsordningene er om mulig enda viktigere for ungdom som vurderer å bli bønder. I tillegg til lønnsomheten i drifta, er det av stor betydning at de ser at gårdslivet kan kombineres med familieliv med små barn, hobbyer og et sosialt liv.

I perioden 2021-2025 er bevilgningen til avløsertilskuddet økt med 22 pst., og maksimalt tilskuddsbeløp per foretak og år er økt fra 85 800 til 134 175 kroner i denne perioden. For avløsertilskuddet ved sykdom, fødsel mv. er bevilgningen økt fra 124,3 til 208,7 mill. kroner, og maksimal dagsats er hevet fra 1 670 til 2 600 kroner per dag. Detter utgjør en viktig styrking av avløsertilskuddene, noe som gir norske bønder bedre mulighet for tilgang på avløsere.

Jeg vil også peke på at regjeringen har styrket landbruksvikarordningen med en vesentlig økning i bevilgningen i perioden 2021 til 2025 fra 68,2 til 79,1 mill. kroner. Tilskuddet utbetales til avløserlagene som har etablert beredskapsordninger slik at de har avløsere som på kort varsel kan bistå jordbrukere ved akutt skade eller sykdom. Ved jordbruksoppgjøret i 2024 ble partene enige om å etablere en ny tilskuddsordning for å delfinansiere kurs for avløsere. Dette styrker avløserlagenes mulighet til å gi deres avløsere og landbruksvikarer økt kompetanse.

Regjeringen har ambiøse mål for norsk landbruk, og ytterligere forbedring av velferdsord-ningene for norske bønder er en viktig del i dette. Jeg vil vise til at det nå pågår jordbruks-forhandlinger mellom staten og jordbrukets organisasjoner, og vi har i statens tilbud lagt inn forslag for 2026 til økte satser og maksimalbeløp for både avløsertilskuddet og tilskuddet til avløsning v/sykdom og fødsel mv.

Landbruket er en kompetansekrevende næring med mange ulike driftsformer per produksjon, og økt bruk av teknologi. For avløsere kan det være viktig å ha den grunnleggende agronom-opplæringen på videregående skole, men videreutdanning på fagskolenivå kan gi en viktig påbygging av kompetanse i ett eller flere enkeltfag.

Jeg vil vise til at det har vært en økning de siste årene i antall søkere til utdannings¬¬-programmet naturbruk, inkl. landbruksfag, i videregående skole. I dag er agronomopp-læringen i videregående skole et tre-årig skoleløp. Med regjeringens fastsetting av ny opplæringsstruktur, vil det fra 2026 være mulig å gå et tre-årig skoleløp eller følge et 2 + 2 -løp i agronomopplæringen. Det vil si to år i skole og to år i lære med fagbrev som sluttkompetanse. Ved å fastsette to ulike opplæringsløp i agronomopplæringen, vil vi bedre møte behovet for både de som skal overta et jordbruksforetak og de som ønsker å arbeide i landbruket som eksempelvis avløser.

Avløserlag i jordbruket er å definere som bemanningsbyrå og deres hovedoppgave er å levere avløsertjenester til norske gårdsbruk. Hvert arbeidsoppdrag hos den enkelte gårdbruker er normalt av relativt kortvarig karakter. Adgangen etter arbeidsmiljøloven til innleie fra bemanningsforetak når arbeidet av midlertidig karakter, ble opphevet med virkning fra 1. april 2023. Dette innebærer at avløserlagenes tjenester i utgangspunktet ville rammes av innleie¬forbudet. Men fordi regjeringen vektlegger videreføring av denne formen for avløsning, har vi fastsatt unntak fra innleieforbudet for jordbruksforetakenes bruk av avløsertjenester fra avløserlag.

Oppholdstillatelse som faglært til avløsere i landbruket
I tillegg til spørsmål om regjeringens tiltak for å sikre nok avløsere i landbruket, ble det i brevet av 8. mai også stilt spørsmål om UDIs vurdering av søknader om oppholdstillatelse for arbeidstakere til avløserlag. Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) som har ansvaret for utlendingslovgivningens regulering av EØS-borgeres rettigheter og arbeidsinn-vandring fra land utenfor EØS. Jeg har derfor innhentet svar fra arbeids- og inkluderingsministeren som følger nedenfor.

Det er bred politisk enighet om at behovet for arbeidskraft først og fremst skal dekkes gjennom mobilisering av innenlandske ressurser og gjennom rekruttering av arbeidstakere fra EØS. Samtidig er det lagt til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere fagkompetanse fra land utenfor EØS (såkalte tredjeland). Arbeidsinnvandring fra tredjeland skal være kontrollert og bærekraftig, og arbeidsinnvandrere derfra skal kunne forsørge seg selv mens de oppholder seg i Norge.

Ufaglærte fra tredjeland kan få oppholdstillatelse som sesongarbeidstaker (sesongtillatelse) i inntil seks måneder hvis de har et konkret tilbud om heltidsarbeid med lønns- og arbeidsvilkår i tråd med gjeldende tariffavtaler eller regulativ i bransjen. Arbeidstakere i landbruket skal ha allmenngjort lønn, jf. forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene. Tredjelandsborgere med fagutdanning som tilsvarer minimum treårig videregående skole nivå, kan få oppholdstillatelse som faglært (faglærttillatelse) hvis de har et konkret tilbud om heltidsarbeid med norske lønns- og arbeidsvilkår og deres fagutdanning er relevant for stillingen.

Det er UDI som behandler søknader om oppholdstillatelse og vurderer om vilkårene for tillatelse i utlendingsregelverket er oppfylt. Ifølge UDI har de i noen tilfeller mottatt søknader om faglærttillatelse fra personer uten formell utdanning som skal være avløser eller utføre annet gårdsarbeid. Realkompetanse er i utgangspunktet ikke nok til å kvalifisere til faglærttillatelse, selv om søkeren har arbeidet på samme gård flere ganger tidligere som sesongarbeidstaker.

UDI har også mottatt en del søknader om faglærttillatelse fra personer med formell fagutdanning, for eksempel som agronom, hvor fagkompetansen likevel ikke er relevant for arbeidsoppgavene i den tilbudte stillingen. I vurderingen av om søkerens kompetanse er relevant for stillingen, skal det ses hen til stillingsbeskrivelsen i arbeidstilbudet, arbeidsgiverens egen uttalelse om hvilken kompetanse stillingen krever og hvorfor søkerens kompetanse er relevant for stillingen. Det kan innvilges faglærttillatelse selv om stillingen er av en slik art at ikke alle arbeidsoppgaver krever kompetanse som faglært, forutsatt at arbeidsoppgavene som ikke krever fagkompetanse utgjør en mindre andel av stillingen. I tillegg er det relevant å se hen til lønnsnivået, da lønnstilbud på nivå med ufaglærte kan indikere at stillingen ikke krever kompetanse som faglært.

Tredjelandsborgere med arbeidstilbud hos bemanningsforetak eller avløserlag, må i tillegg til arbeidstilbudet fremlegge dokumentasjon på ett eller flere oppdrag de skal utføre for arbeidsgiveren. Oppholdstillatelse kan bare gis for perioder hvor søkeren skal utføre oppdrag som er dokumenterte. Det kan dermed ikke innvilges oppholdstillatelse i situasjoner hvor arbeidsgiveren ønsker å ha arbeidskraft i bakhånd for mulige fremtidige behov som ikke er klarlagt på søknadstidspunktet. Bakgrunnen for denne regelen er vilkåret om at oppholdstillatelse bare kan gis til søkere som har et konkret tilbud om heltidsarbeid og kan forsørge seg selv under oppholdet i Norge.