%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Alfred Jens Bjørlo svarer 
Jens StoltenbergKva er grunnen til at regjeringa foreslår å vidareføre kravet om maksimalt 80 millioner kroner i driftsinntekter i forskriftsendringa av opsjonsskatteordninga, og korleis vil dette påvirke teknologibaserte oppstarts- og vekstselskap?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kva er grunnen til at regjeringa foreslår å vidareføre kravet om maksimalt 80 millioner kroner i driftsinntekter i forskriftsendringa av opsjonsskatteordninga og dermed lagar ein meir innskrenkande ordning enn det Stortinget har lagt til grunn i sitt anmodingsvedtak om ei utvida opsjonsskatteordning, og kva er departementet si vurdering av korleis dette vil påvirke teknologibaserte oppstarts- og vekstselskap?
I juni 2024 vedtok Stortinget et anmodningsvedtak med mål om å utvide opsjonsskatteordningen, slik at flere oppstarts- og vekstselskaper kunne benytte seg av den. I vedtaket ble det slått fast at ordningen skulle gjelde for selskaper med inntil 150 ansatte, en maksimal balansesum på 200 millioner kroner, og en alder på inntil 12 år.
Intensjonen bak forslaget var å legge balansesum til grunn som avgrensningskriterium, fremfor driftsinntekter for å gjøre ordningen mer treffsikker og inkluderende. Dette er også i tråd med hvordan flere andre land, bl.a. Sverige, har innrettet sine opsjonsordninger, da balansesum ofte gir et bedre uttrykk for et selskaps reelle økonomiske størrelse og modenhet.
Teknologibaserte oppstarts- og vekstselskaper har ofte forretningsmodeller som gjør at de raskt kan oppnå høy omsetning uten nødvendigvis er modne eller økonomisk solide selskaper. De går ofte med store underskudd og har derfor relativt sett lav lønnsevne. Nettopp av den grunn er disse selskapene avhengige av muligheten til å utdele opsjoner til sine ansatte for å sikre tilgang på kompetanse i den kritiske oppstarts- og vekstfasen. En videreføring av kravet om lave driftsinntekter medfører at ordningen i dag er mer innskrenkende enn anmodningsvedtaket la til grunn, ettersom selskaper effektivt stenges ute fra ordningen til tross for at de egentlig faller innenfor de rammene Stortinget ønsket å utvide til.
Jeg ber derfor om en redegjørelse for hva som var departementets vurdering bak videreføringen av driftsinntektskravet, og hvordan dette vurderes opp mot formålet om å gjøre ordningen mer inkluderende for reelle oppstarts- og vekstselskaper.
De særlige skattereglene for ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstselskaper oppstiller en rekke vilkår til både selskap, ansatte og opsjonene. Vilkårene knyttet til selskapene omfatter ulike egenskaper, herunder alder, økonomiske størrelser og antall ansatte. Det er også flere andre vilkår, blant annet avgrensninger mot visse sektorer og selskap med offentlig eierskap.
Under behandlingen av Finansmarkedsmeldingen 2024, Meld. St. 23 (2023–2024), fremmet representanten Andreas Sjalg Unneland et løst forslag om endringer i opsjonsskatteregelverket. Forslaget bygget på et tidligere representantforslag 135 S (2023–2024) om bedre rammevilkår for oppstartsbedrifter og investeringer i teknologi fra representantene Kaski og Knag Fylkesnes, og ble fremmet på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig folkeparti og Pasientfokus. Det ble vedtatt 17. juni 2025, mot stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt.
Stortingets anmodningsvedtak 800 lød slik:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 foreslå endringer i opsjonsskatteregelverket, slik at vilkårene for å benytte ordningen utvides til å omfatte bedrifter som har inntil 150 ansatte, ikke er eldre enn 12 år, og som har en balansesum på inntil 200 mill. kroner.»
Stortingets anmodning gjelder bare enkelte av de vilkårene som må være oppfylt for at et selskap skal være omfattet av ordningen. Regjeringen fulgte dette opp med forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.5, der det også presiseres at beløpsgrensen på 80 mill. kroner for driftsinntekter foreslås videreført. Stortinget hadde ingen merknader til dette i Innst. 3 S (2024–2025). Det ble følgelig lagt til grunn for notifikasjonen til ESA, som godkjente utvidelsene 12. mars i år på disse vilkårene. Forskriften ble endret samme dag, med virkning for opsjoner som tildeles 13. mars 2025 eller senere.
Jeg viser til at de gjennomførte endringene innebærer en betydelig utvidelse av den gunstige særordningen for ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstselskaper. Isolert sett svekker disse utvidelsene de mindre oppstarts- og vekstselskapenes evne til å rekruttere og beholde ansatte. Videre skaper slike ordninger vridninger og kan redusere effektiviteten i økonomien. Jeg mener derfor at det er riktig å være varsom med slike utvidelser, og at man uansett bør la det gå noe tid for å se effekten av gjennomførte endringer, før det eventuelt vurderes ytterligere utvidelser.
