Mener regjeringen at dagens krav til universell utforming av IKT på arbeidsplassen etterleves, og når avklares behovet for nye reguleringer?

Jeg vil takke representanten for å ta opp et viktig tema innenfor arbeidet med digital inkludering. Universell utforming av IKT er regulert i likestillings- og diskrimineringsloven og forskrift om universell utforming av IKT. Denne forskriften gjelder i utgangspunktet ikke for IKT-løsninger i arbeidslivet. Det er imidlertid gjort et unntak, slik at forskriften gjelder for intra- og ekstranett i offentlig sektor som er publisert eller vesentlig revidert etter 1. februar 2023.

Offentlige virksomheter skal avgi tilgjengelighetserklæring om etterlevelse av kravene til universell utforming av nettløsninger i offentlige virksomheter. Dette er en selverklæring som viser i hvor stor grad virksomhetens nettsteder eller apper oppfyller kravene i forskriften. Erklæringene ligger offentlig tilgjengelig på Digitaliseringsdirektoratets sentrale løsning for tilgjengelighetserklæringer. Tilsynet for universell utforming av IKT (Uu-tilsynet) håndhever regelverket for universell utforming av IKT og kan reagere ved brudd eller avvik. Uu-tilsynet bruker tilgjengelighetserklæringen som en informasjonskilde i kontroll, veiledning, statistikk og analyse, for eksempel knyttet til status for etterlevelse og risikobaserte tilsyn. Ved utgangen av 2024 var det publisert 7530 tilgjengelighetserklæringer. Digitaliseringsdirektoratets kartlegging fra samme år viser at kjennskapen til regelverket for universell utforming av IKT er høy i offentlig sektor, der over 9 av 10 statlige og kommunale virksomheter kjenner til kravene. Kartleggingen viser også at 7 av 10 statlige virksomheter har definerte strategier for universell utforming sammenlignet med privat sektor der tallet er 4 av 10. Det er derfor grunn til å tro at krav om tilgjengelighetserklæring har hatt en positiv effekt for offentlig sektor.

Jeg ser utfordringen med at kravene til universell utforming av IKT ikke gjelder de systemene som brukes av arbeidstakerne, og erkjenner at det kan føre til at flere kan falle utenfor arbeidslivet. Digitalt utenforskap er et demokratisk problem, og universell utforming er en viktig del av løsningen. Det er et mål for regjeringen å fremme likeverdig samfunnsdeltakelse og hindre digitale barrierer og diskriminering. Derfor trenger vi universelt utformede IKT-løsninger.

Jeg vil sammen med kultur- og likestillingsministeren gå grundig gjennom den juridiske utredningen og den samfunnsøkonomiske analysen for å vurdere nærmere hva som bør gjøres på området, herunder om resultatene tilsier at det bør vurderes endringer i regelverket. På nåværende tidspunkt er det imidlertid for tidlig å si noe konkret om eventuelle endringer.