– Risikerer å bryte menneskerettighetene

Potensielt traumatisk

– Når det er snakk om noe så inngripende som tvangsmedisinering, er 19 dager veldig lang tid. Hvis det viser seg at vedtaket var feil, har pasienten gjennomgått potensielt traumatisk tvangsbehandling i opp mot tre uker, sier Nystuen.

Når det er snakk om noe så inngripende som tvangsmedisinering, er 19 dager veldig lang tid.

Gro Nystuen
Assisterende direktør i NIM

Hun påpeker at den lange saksbehandlingstiden også kan føre til at pasienter som skulle blitt tvangsbehandlet, ikke blir det.

– Det er også veldig alvorlig, både for den det gjelder og for de som eventuelt blir utsatt for følgene.

Selv om Helsedirektoratets kartlegging har vært ferdig i fem måneder, har ikke Helse- og omsorgsdepartementet bestemt seg hva de skal gjøre med problemet.

– Vi har startet dialogen med Helsedirektoratet om hvordan funn og anbefalinger bør følges opp, men det er foreløpig for tidlig å si noe konkret om hvilke tiltak som vil igangsettes, uttalte statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) til Altinget forrige uke.

Må sikre retten til å klage

Nystuen vil ikke på generelt grunnlag konkludere med at menneskerettighetene til klagerne brytes, men hun sier at det kan være en risiko for det.

Hvis man skal gjøre inngrep i folks frihet og autonomi, må man ha hjemmel i lov, og det må være forholdsmessig og nødvendig.

Gro Nystuen
Assisterende direktør i NIM

– Tvangsmedisinering er ikke nødvendigvis forbudt, men hvis man skal gjøre inngrep i folks frihet og autonomi, må man ha hjemmel i lov, og det må være forholdsmessig og nødvendig, forklarer Nystuen.

Hun understreker at det er en viktig del av menneskerettighetene å kunne klage, og at denne rettigheten hele tiden må sikres.

– Det innebærer f.eks. å få klagen sin behandlet i løpet av kort tid, og at man har ressurser til å klage.

Hvor stor risikoen er for at menneskerettighetene brytes, vil også avhenge av hvor mange klagere som får medhold. Ifølge en kartlegging Helsedirektoratet har gjort, har andel har variert mellom 6 og 17 prosent i perioden 2015–2023. Det er en tendens til at andelen øker, viser rapporten.

– Her er det snakk om pasienter som motsetter seg behandling, men som sykehuset mener bør ha det. Menneskerettighetene omfatter også retten til helse, og er man psykotisk, har man krav på behandling, sier Nystuen.