Analyse av 
Veslemøy Hedvig Østrem

6 uker igjen til valget: Solberg har havnet i Listhaugs skygge. Det tjener Støre på

Mandag starter Erna Solbergs turnébuss, Sylvi Listhaug er på stemmesanking i nord og øst, mens Ap inviterer til valgkamp-kickoff på et utested i Oslo. Det spisser seg til for alvor. De neste ukene vil de tre statsministerkandidatene måtte svare på ett spørsmål: Hvem vil du regjere med? Her er en sommerhet statusrapport. 

Erna Solberg er fortsatt favoritt til å bli statsminister hvis de borgerlige partiene får flertall, men hun har havnet i Listhaugs skygge og har en bratt bakke å forsere de neste seks ukene. 
Erna Solberg er fortsatt favoritt til å bli statsminister hvis de borgerlige partiene får flertall, men hun har havnet i Listhaugs skygge og har en bratt bakke å forsere de neste seks ukene. Foto: NTB / Cornelius Poppe
Veslemøy Hedvig Østrem

Det er seks uker igjen til valgdagen. Juli er en rolig måned for meningsmålingsinstituttene. Derfor vet vi ikke om velgerne har ombestemt seg mens de har spist is, sittet i bobil eller ligget på en strand. De neste ukene får vi en pekepinn.

Men det vi vet, er at statsministerspørsmålet er brennhett. Med det kommer spørsmålet om regjeringsalternativene. Vi går til et stortingsvalg som også blir et «regjeringsvalg».  

En politisk analyse mot slutten av juli som tar sikte på å si noe om utfallet av valget, kan bli like treffsikker som en Euro-Jackpot-kupong. Men det er mulig å gi et øyeblikksbilde om kandidatenes formkurve, status, utfordringer – og sannsynlige utfall.

3 statsministerkandidater – Erna Solberg havner i skyggen

Jonas Gahr Støre har lenge forholdt seg til Sylvi Listhaug som statsministerkandidat. NRK har også innsett at de må innlemme Frp-lederen i de neste ukenes statsministerdueller. Snart er det bare Frp-lederen selv som vegrer seg for å si høyt at hun har statsministerambisjoner. Ivrige og selvsikre Frp-velgere tar det for gitt. For dem er Sylvi den selvskrevne stjerna, ikke Erna. 

En politisk analyse mot slutten av juli som tar sikte på å si noe om utfallet av valget, kan være omtrent like treffsikker som en Euro-Jackpot-kupong.

Veslemøy Østrem
Sjefredaktør, Altinget

Er det sannsynlig at Listhaug ender opp i statsministerboligen?

Ikke så veldig. Men spillet om statsministertaburetten er en verkebyll på borgerlig side.

«Det er naturlig at det største partiet har statsministeren», har vært Listhaugs mantra. På målingene har Frp vært større enn Høyre siden november. Solberg har kontret med at det er tre partier som stiller seg bak hennes kandidatur.

Tre faktorer må inntreffe før Listhaug ender i statsministerboligen

Muligheten for en historisk Frp-statsminister for en borgerlig regjering er til stede – men da må flere faktorer slå til:

  • For det første må borgerlig side vinne. Status per nå, er et knapt rødgrønt flertall på enkelte målinger, og et knapt borgerlig flertall på andre. Altingets juni-måling viste rødgrønn overvekt og et historisk dårlig 13,9 for Høyre. Målingen er senere blitt bekreftet av andre målinger, for Høyres del. 
  • I tillegg må Frp bli større enn Høyre, Venstre og KrF – til sammen. På Pollofpolls snitt for juli (kun to målinger er publisert) er det faktisk tilfelle: Frp får 40 mandater, mot 37 til H/V/KrF. Men målingene spriker. 
  • Den tredje faktoren, som vil være den viktigste, er politisk. Vil Sylvi Listhaug risikere å gå på en ny regjeringssmell med hovedansvaret for regjeringssamarbeid? Et parti som lover litt mer enn de andre, og trolig også mer enn de kan holde – og som har skrudd forventningene svært høyt – risikerer et durabelig mageplask. Bare spør Trygve Slagsvold Vedum. Han solte seg i meningsmålingene for fire år siden, lanserte seg selv som statsministerkandidat da partiet lå nær 20-tallet på målingene, og deretter gikk det rett i bakken. Det kan ta lang tid før Sp vinner tilbake sine forsmådde velgergrupper. Hvis de noen gang kommer tilbake. Frp har også regjeringsslitasje-historikk i ryggmargen. De vet at det koster å ta ansvar. Da de forlot det borgerlige samarbeidet for fem og et halvt år siden, var det lite glede å spore. 

Sylvi Listhaug er ikke en partileder som hittil har snakket spesielt varmt om det borgerlige samarbeidet, ei heller om sine borgerlige samarbeidspartnere. Hun virker nesten irritert når hun blir spurt og omtaler Høyre med sarkastisk snert. Hun forholder seg knapt til Venstre, er kanskje litt mildere stemt overfor «nye» KrF. Listhaug har Frp i sentrum, og ingen andre. Det kan gi en formidabel valgseier for partiet, men kan være risikabelt for den borgerlige siden totalt sett. 

Erna må ut i solen igjen 

Blir det borgerlig flertall, holder jeg fortsatt en knapp på at statsministeren de neste fire årene heter Erna Solberg. Men hun har en svært bratt motbakke å forsere før 8. september, hvis det skal bli en realitet. Når spiralen først har begynt å gå nedover, skal det mye til å snu den. Det som kan muliggjøre drømmen, er stayerevnen hennes, erfaringen og tryggheten. Når folk går til stemmeurnene, har de en tendens til å safe litt mer enn når de blir oppringt av et meningsmålingsinstitutt. 

Solberg lanserte tre nye valgkampløfter før sommeren. Hittil ser det ikke ut til at Høyre-løfter om skatt, skole og politi har skapt bølger i velgermassene. Men det betyr ikke nødvendigvis at lanseringene var en flopp. Det tar tid før budskap synker inn. Sommerens stunt som DJ og festival-dronning er et sidespor, men Solberg har lite å tape på å være den folkelige politikeren som ikke tar seg selv så høytidelig. Her er hun i en egen klasse. Listhaug og Støre spiller ikke på den banehalvdelen overhode. 

Les også

En skikkelig utfordring for Erna Solberg kommer fra uventet hold: På kinolerretet. Den parodiske filmen «Ingen kommentar» har førpremiére under Arendalsuka, og skal deretter ut på alle landets kinoer. Her blir Erna Solberg og Sindre Finnes – og hele Høyres PR-apparat – karikert av et stjernelag med Laila Goody, Anders Basmo Christiansen og Pia Tjelta i spissen.

Høyre har brukt mye kraft på å få folk til å glemme Finnes´aksjetrading. Nå kommer den historien igjen på alles lepper – på verst tenkelig tidspunkt.

Støre i stabil form – høyt oppe

Hvis noen for ett år siden hadde fortalt meg at Støres Ap vaket like rundt 30-tallet seks uker før valget, og at partiet struttet av selvtillit, ville jeg ikke trodd dem. Det sier mye om hvor raskt det kan snu i politikken. Siden Sps regjerings-exit og Stoltenbergs regjerings-entré har Ap ligget stabilt svært høyt. 

Et parti som lover litt mer enn de andre, og trolig også mer enn de kan holde – og som har skrudd forventningene svært høyt – risikerer et durabelig mageplask. Bare spør Trygve Slagsvold Vedum.

Veslemøy Østrem
Sjefredaktør, Altinget

Og så lenge Donald Trump roter rundt i tollpolitikken, europeiske ledere peker på Støre som en viktig partner, og det fortsatt er krig og geopolitisk uro, har Støre alle muligheter til å beholde posisjonen. Her er han den suverene. 

Seks uker før valget er geopolitikk, sikkerhet og forsvar øverst på velgernes agenda. I forrige uke kom en fersk måling fra organisasjonen Folk og Forsvar. Den viser sterk støtte til Forsvaret, til NATO og til myndighetene. 2 av 3 stoler på at norske myndigheter tar de riktige beslutningene for å trygge landet i dagens situasjon. Altså har Støres mannskap fått det samme krisetillegget som Solbergs fikk under korona-krisen.

Støre kan også sitte stille og se på mens statsministerkampen på borgerlig side utspiller seg. Han har alt å vinne på at den blir spisset. Utsiktene til å få Listhaug som statsminister kan skremme de såkalte lillavelgere over på hans banehalvdel. 

Et Ap med fornyet selvtillit er en krevende motstander. Her er Ap-ledelsen under landsmøte i vår, da det kun var rosa skyer på partiets himmel. For første gang på mange år. 
Et Ap med fornyet selvtillit er en krevende motstander. Her er Ap-ledelsen under landsmøte i vår, da det kun var rosa skyer på partiets himmel. For første gang på mange år.  Foto: Javad Parsa / NTB

Argumentet Støre kommer til å møte fra sine borgerlige motstandere, er at rødgrønn side består av fem ganske ulike partier, en slags regnbuekoallisjon. Og at han trolig vil være avhengig av dem alle fire. Det er et reelt argument, men preller lett av på en selvsikker statsminister som de siste månedene har manøvrert greit mellom Sp og Rødt – og som også har hentet støtte til store politikk-endringer på borgerlig side.

Støre går til valg på en ren Ap-regjering med støtte fra partier som dessuten er enige om at de ikke vil ha en borgerlig regjering.

Og med 30-tallet, og kanskje en ny rentenedsettelse i sikte, vil ikke det være et usannsynlig utfall at han får fire nye år ved makten. 

Les også

Mobilisering avgjør alt

Seks uker. Hundretusenvis av dører å banke på. Tusenvis av roser å dele ut. Hundrevis av debatter å håndtere. Daglige medieoppslag. 

Og så er det alt vi ikke vet. Det vil komme avsløringer, dagsorden vil snu, debatt-temaer vil dominere. Kriser kan dukke opp. Kandidater kan bli tatt i feil.

Det vi vet fra tidligere valg, er at Arbeiderpartiet og Høyre har et langt mer kompakt valgkamp-apparat enn Frp. Frps velgere er også langt mer tilbøyelige til ikke å stemme, viser valgforskning fra tidligere år. 

Til syvende og sist vil innenrikspolitikken vippe resultatet i en eller annen retning. 

Blir det borgerlig flertall, holder jeg fortsatt en knapp på at statsministeren de neste fire årene heter Erna Solberg. Men hun har en svært bratt motbakke å forsere før 8. september, hvis det skal bli en realitet. 

Veslemøy Østrem
Sjefredaktør, Altinget

Støre vil måtte svare for ungdomsledighet, skattenivå, offentlig pengebruk, kriminalitet, «symbolske klimatiltak», dårlige veier og mangel om sengeplasser i eldreomsorgen. 

Solberg vil måtte svare på hva Høyre egentlig vil, hva de har gjort de siste fire årene, og hvordan hun skal passe på aksjekontoen til ektefellen sin. 

Det Listhaug vil måtte svare på, er hvilken internasjonal erfaring hun kan skilte med, og hvilket nettverk hun har der ute. Det er svært begrenset.

Det er ikke bare Solberg som har havnet i skyggen av Listhaug. Alle de andre partiene befinner seg akkurat nå i «statsministerskyggen». De tre store partiene dominerer agendaen. Det vil de trolig fortsette å gjøre, gitt dagsorden-temaer og temperatur. Det er litt som Spania i fotball-EM: Når de først har fått ballen, beholder de den selvsagt. Selv om det ikke nødvendigvis gir så stor uttelling for kampen. 

Egentlig er det et stort paradoks, gitt at det er småpartiene som vil avgjøre hvem som blir mektigst i landet her.  

Omtalte personer

Sylvi Listhaug

Leder av Fremskrittspartiet, parlamentarisk leder, stortingsrepresentant, medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen og Europautvalget
adjunkt (Høgskulen i Volda, 2000)

Erna Solberg

Partileder i Høyre, parlamentarisk leder og stortingsrepresentant, medlem av utenriks- og forsvarskomiteen og Europautvalget
Cand.mag. sosiologi, sammenlignende politikk, statistikk, sosialøkonomi (Universitetet i Bergen 1986)

Jonas Gahr Støre

Statsminister (Ap)
statsviter (Institut d'Études Politiques de Paris, 1985), (Sjøkrigsskolen, 1980)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon









Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025