Arbeid er ofte rett medisin

Nokså overraskende for mange, ble det brudd i IA-forhandlingene i desember. Årsaken var uenighet om sykelønnsordningen, og dermed hadde vi ikke lenger en IA-avtale – for første gang siden avtalen ble undertegnet i oktober 2001.

Den gang hadde IA-avtalen tre mål: redusere sykefraværet, få flere med redusert funksjonsevne i jobb og å øke avgangsalderen fra arbeidslivet. Virksomhetene måtte undertegne samarbeidsavtaler med trygdeetaten for å få tilgang til virkemidler som var øremerket IA-virksomheter.

Opp gjennom årene har det vært flere fornyelser og justeringer i IA-avtalen, men i 2019 ble det gjort ganske store endringer. Fra da av skulle alle virkemidler gjelde alle virksomheter, og avtalen handlet først og fremst om å forebygge og redusere sykefravær. 

Jo høyere sykefravær, desto flere som faller ut av arbeidslivet.

Hans Christian Holte
Nav-direktør

Norge mister 1000 arbeidstakere i måneden

Det er også hovedmålet i IA-avtalen som partene signerte for knappe to uker siden. Ikke så rart, kanskje. For vi har nå det høyeste sykefraværet siden svineinfluensaen i 2009.

Det er særlig sykefravær på grunn av psykiske lidelser som har økt de siste årene. Fra 3. kvartal 2023 til samme kvartal i 2024, sto disse diagnosene for 40 prosent av økningen i det legemeldte sykefraværet og utgjorde over to millioner (!) tapte dagsverk. Det er over en fjerdedel av sykefraværsdagene i det kvartalet. Muskel- og skjelettlidelser er fremdeles den vanligste årsaken til sykefravær og utgjør omtrent en tredjedel av de tapte dagsverkene.

Når sykefraværet stiger, blir det også flere som bruker opp sykepengerettigheten, som er 52 uker.  I 2023 gjaldt det over 40 000 arbeidstakere. Et halvt år senere var tre av fire over på arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd.

Av disse hadde to av tre et arbeidsforhold. Det er positivt. 

Likevel: Over 12.000 sto uten et arbeidsforhold.

Hver eneste måned mistet altså Norge i gjennomsnitt 1000 arbeidstakere fordi de hadde brukt opp sykepengerettigheten.

Det er mulig å endre utviklingen

Jo høyere sykefravær, desto flere som faller ut av arbeidslivet. Vi vet at mange mister kontakten med arbeidsgiver når de går over fra sykepenger til AAP, og veien til jobb kan bli lang og tung. Her må alle parter samarbeide bedre for å unngå at flere havner helt utenfor arbeidslivet. I fjor hadde vi den kraftigste årlige veksten i antall uføretrygdede siden før koronapandemien. Norge har nå en befolkning der 10,5 prosent i yrkesaktiv alder mottar uføretrygd. Samtidig har vi et arbeidsliv som roper etter arbeidskraft. 

Hver eneste måned mistet altså Norge i gjennomsnitt 1000 arbeidstakere fordi de hadde brukt opp sykepengerettigheten.

Hans Christian Holte
Nav-direktør

Dystre tall, men det er mulig å endre utviklingen. Og vi må starte tidlig. Vi må legge til rette for at det er ok å jobbe, i hvert fall delvis, selv om helsa ikke er på topp. Arbeid er ofte rett medisin. Arbeidsgivere har tilretteleggingsplikt, men det er viktig å huske at arbeidstakere har medvirkningsplikt. Dette samspillet fungerer ikke alltid optimalt. 

Et godt arbeidsmiljø kan være helt avgjørende for å forebygge langvarig sykefravær, og når vi vet at én av tre oppgir at sykefraværet er arbeidsrelatert, er det åpenbart et forbedringspotensial. Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for både forebygging og oppfølging, men mange arbeidsgivere er usikre på hvordan de skal gå fram. Det finnes hjelp å få.