Cocktailen av kjemikalier ingen vil ha
Plast er et nyttig materiale, men det gir oss også enorme miljøutfordringer. For i tillegg til forsøpling og spredning av mikroplast, kan plast inneholde kjemikalier som kan skade både mennesker og miljø, skriver Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Miljømerking Norge.


Cathrine Pia Lund
Administrerende direktør i Miljømerking Norge, SvanemerketDet blir ingen ny global plastavtale. Det ble klart etter at uker med forhandlinger endte med uforrettet sak. Avstandene mellom land som ønsket å finne alternativer til engangsplast, å fase ut skadelige kjemikalier og ikke minst få på plass effektive avfallssystemer, og land som ønsket å redusere scopet betraktelig, ble for stor. Det er et alvorlig tilbakeslag for arbeidet mot plast som skader både miljø og helse.
I Altinget 11. august skriver Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at han er bekymret for innhold av skadelige kjemikalier i plast. Tilsetningsstoffer i plast er en uhyre viktig problemstilling å ta tak i, for plast er ikke bare plast. Den formes, farges og foredles med hjelp av en lang rekke kjemikalier som gir ønskede egenskaper som mykhet, glans eller brannsikkerhet. Men noen av disse stoffene er svært problematiske. De kan være hormonforstyrrende, kreftfremkallende og hope seg opp i kroppen.
Selv når vi vet at et stoff er skadelig, tar det tid å endre lovverket.
Cathrine Pia Lund
Administrerende direktør, Miljømerking Norge
Ifølge EUs kjemikaliebyrå Echa er det ca. 100.000 kjemikalier i bruk på det europeiske markedet. Men vi har god kunnskap om bare snaue 10 prosent av dem. Selv når vi vet at et stoff er skadelig, tar det tid å endre lovverket – og det kan ta enda lenger tid før produsentene faser det ut.
Vår erfaring er også at når ett stoff blir forbudt, dukker det ofte opp et nytt med tilsvarende egenskaper. Det gjør det svært krevende å holde skadelige stoffer unna forbrukerne, selv med streng regulering.
Merkejungel skaper forvirring
I Aftenposten 8. august etterlyser Ingrid Liland (MDG) en ny merkeordning for giftige kjemikalier i kjøkkenredskaper laget av plast. Intensjonen er god – men løsningen er ikke nødvendigvis flere merkeordninger.
Forbrukernes tillit til bærekraftspåstander er allerede under press. Merkejungel og grønnvasking gjør det vanskelig for forbrukere å vite hva som er det beste valget. Over åtte av ti nordmenn mener bedrifter overdriver hvor miljøvennlige produktene deres er, ifølge en undersøkelse gjort av Opinion for Miljømerking Norge. Skal vi hjelpe folk til å ta gode valg, må vi gjøre det enklere.
Merk det som helhetlig sett er bedre valg
Dessuten er ikke kjemikalier det eneste som avgjør om et produkt er et godt valg for helse og miljø. Måten varen produseres på, påvirker også klima, natur og miljø. Derfor bør vi heller merke de produktene som helhetlig sett er gode miljøvalg.
Svanemerket sitt oppdrag er nettopp dette. Norges offisielle miljømerke vurderer hele produktets livssyklus fra råvarer og produksjon til bruk, gjenbruk og avfall. Alltid med strenge krav til kjemikalier, og etter et «føre-var» prinsipp. Når det gjelder plastutfordringen, stilles det krav til blant annet mer bruk av fornybare råvarer, at produkter ikke skal ha unødvendig emballasje, svært strenge krav til tilsatte kjemikalier, slik at det blant annet er enklere å resirkulere. For eksempel har evighetskjemikaliene PFAS vært forbudt i svanemerkede produkter i over 20 år, selv om det europeiske regelverket fremdeles ikke er ferdigforhandlet.
Vi må fortsette innsatsen mot skadelige kjemikalier i plast. Samtidig – vil vi ha trygge produkter raskt, må vi styrke de verktøyene vi allerede har. Da når vi raskere målet om en giftfri hverdag.
