Dansk seier over EUs minstelønn skaper frykt blant europeiske politikere

En feiltolkning

I uttalelsen konkluderer generaladvokaten med at EU overtrådte sin råderett over de nye reglene fra 2022 ved å innføre indikatorer for hva en rettferdig minstelønn bør være.

Det nye direktivet, som trådte i kraft i november i fjor, etablerer ikke en felles minstelønn. Det forplikter heller ikke land som Danmark, som ikke har en lovfestet minstelønn, til å innføre en. 

Generaladvokatens uttalelse om minstelønnsdirektivet er dypt bekymrende.

Dennis Radtke
CDU-medlem og tidl. saksordfører, EU-parlamentet

Men bare det å formulere parametere for rettferdig godtgjørelse og oppmuntre til inngåelse av tariffavtaler er en overtredelse av EU-traktatene, der det spesifikt står at lønn er et anliggende for landene selv og ikke en EU-kompetanse, ifølge generaladvokaten.

Den tidligere saksordføreren mener dette er en feiltolkning.

– Ved å foreslå annullering av direktivet ser uttalelsen bort fra både den juridiske presedensen i EU og EUs charter om grunnleggende rettigheter, som forplikter oss til å beskytte arbeidstakerne, sier Radtke, som kommer fra CDUs mer sosialkonservative fløy og har bakgrunn som fagforeningsmann.

Nå regner han med at dommerne i Luxembourg kommer til en annen konklusjon når de forventes å avgjøre saken før sommeren.

– Europaparlamentet og et stort flertall av medlemslandene står sterkt bak direktivet, og jeg er helt overbevist om at EU-domstolen bør opprettholde det for å sikre sosialt fremskritt og forhindre et kappløp mot bunnen i lønnsdannelsen, sier Dennis Radtke.

Kan bli en historisk sak

Hans posisjon deles også av venstrefløyen i Europaparlamentet og av den europeiske fagbevegelsen.

Mens både danske politikere og partene i arbeidslivet i Danmark jublet, kom kunngjøringen som en stor overraskelse for juridiske eksperter i arbeidsrett, som har uttalt seg i blant annet tyske Table Media og på irske Irish Times.

En underkjennelse vil sende sjokkbølger gjennom embetsverket i Brussel, etter at tre ulike juridiske instanser i henholdsvis EU-kommisjonen, Ministerrådet og Europaparlamentet alle har gått god for jussen i de nye reglene.

Da vil man kunne si at vi nå har Domstolens ord på at dette ikke lar seg gjøre.

Dorte Sindbjerg Martinsen
Professor i statsvitenskap, Københavns Universitet

Det vil heller ikke glede noen av de 24 medlemslandene som støttet de nye reglene, som bare Danmark og Sverige stemte nei til, mens ungarerne stemte blankt.

Derfor nøler ikke professor i statsvitenskap ved Københavns Universitet, Dorte Sindbjerg Martinsen, med å kalle det historisk hvis EU-dommerne ender opp med samme resultat som generaladvokaten.

Hun har i mange år fulgt utviklingen i EU på arbeidslivsområdet og forsket på EU-domstolens praksis, og hun påpeker at det er ekstremt sjelden at man lykkes i å få annullert et helt direktiv fra lovbøkene.

Hvis dommerne kommer til samme konklusjon som generaladvokaten, er det også en god sjanse for at det settes en definitiv strek over saken, og at EU-kommisjonen gir opp sine ambisjoner om å sikre en anstendig minstelønn fra Brussel.

– Da vil man kunne si at vi nå har Domstolens ord på at dette ikke lar seg gjøre, sier Dorte Sindbjerg Martinsen. 

Hardt slag mot det sosiale Europa

Det vil glede den danske og svenske regjeringen, fordi de har kjempet hardt mot de nye reglene fra starten av, i frykt for at de kan undergrave den nordiske modellen, der lønnsvilkår er noe som bestemmes av partene i arbeidslivet. 

Det vil være et hardt slag for det sosiale Europa.

Dorte Sindbjerg Martinsen
Professor i statsvitenskap, Københavns Universitet

Men det vil sende skjelvinger gjennom det europeiske systemet, som det siste tiåret har jobbet for å innføre en mer sosial dimensjon i de europeiske markedsøkonomiene for å myke opp innstramningsbildet som finanskriseårene har gitt unionen.

– Det vil være et hardt slag for det sosiale Europa, sier Dorte Sindbjerg Martinsen.

Samtidig vil det være en ørefik til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, som selv sto i spissen for forslaget fordi det – med hennes ord – skulle «kunne lønne seg å jobbe».

– Det var en stor politisk prioritering for den forrige von der Leyen-kommisjonen og et viktig svar fra kommisjonen på den sosiale misnøyen som gjorde – og fortsatt gjør – seg gjeldende i Europa, sier professoren.

Nå har imidlertid tidene endret seg. Politisk har EU-kommisjonen beveget seg langt til høyre. Fokuset på von der Leyens nye team, som tiltrådte 1. desember, er langt mer på industriens betingelser og den globale konkurransesituasjonen enn på arbeidstakerrettigheter. Derfor vil det trolig bli «sosial tørke» i Europa de neste fem årene, spår Dorte Sindbjerg Martinsen.

– I dag er det bare en helt annen dynamikk, en annen sammensetning og noen andre prioriteringer som har blitt annonsert, sier professoren.

---

Denne saken ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl.