Stargate Norway og drømmen om et amerikansk KI-imperium
Verdens mest kjente KI-selskap har valgt en norsk hjørnesteinsbedrift som sin neste samarbeidspartner. Bak planene om et norsk KI-datasenter ligger en global kamp om teknologisk kontroll. USA ønsker å eksportere både maskinvare og standarder og dermed øke sin politiske innflytelse, skriver Lisa Reutter Larsen og Signe Ravn Højgaard i Tænketanken Digital Infrastruktur.


Signe Ravn Højgaard
Direktør, Tænketanken Digital Infrastruktur
Lisa Reutter Larsen
Forsker og prosjektleder, Tænketanken Digital Infrastruktur«Ettersom globale konkurrenter streber etter å utnytte disse teknologiene, anser USA det som en nasjonal sikkerhetsmessig nødvendighet å oppnå og opprettholde ubestridt og uangripelig global teknologisk dominans.»
Med dette innleder president Donald Trump USAs nye strategi for kunstig intelligens (KI). Strategien lanseres kun få dager før nyheten om bygging av et gigantisk KI-datasenter utenfor Narvik med det fengslende navnet Stargate Norway. Men hvilken rolle spiller det planlagte datasenteret i Nord-Norge i Trump-administrasjonens ambisjon om å bygge et globalt KI-imperium?
Et fåtall, hovedsakelig amerikanske teknologiselskaper, eier og kontrollerer store deler av den digitale infrastrukturen som ligger til grunn for all digital aktivitet i Norge.
Lisa Reutter Larsen og Signe Ravn Højgaard
Tænketanken Digital Infrastruktur
Stargate Norway er OpenAIs første KI-datasenter etablert i Europa under programmet OpenAI for Countries. Prosjektet er et samarbeid mellom norske Aker og britiske Nscale, og skal levere stor, skalerbar regnekraft nær europeiske brukere og myndigheter – og i nærheten av store fornybare energiressurser.
Digitaliseringsminister Karianne Tung og en rekke næringslivsaktører ønsker prosjektet velkommen. Mange ser etableringen som en viktig brikke i utbyggingen av Norges nasjonale KI-infrastruktur. Et slikt datasenter vil kunne spille en nøkkelrolle i Norges digitale omstilling og gi landet mulighet til å etablere seg som en ledende aktør innen kunstig intelligens internasjonalt.
Norge er blant verdens mest digitaliserte land, og digitale infrastrukturer har blitt en integrert – men ofte usynlig – del av hverdagen vår. Vi søker om barnehageplass på nett, skriver utallige e-poster på jobb, formulerer tekstutkast med KI og strømmer favorittserien på hytta. For at dette skal fungere, er vi avhengige av alt fra datasentre til sjøkabler og satellitter.
Analyser fra Tænketanken Digital Infrastruktur viser at det er et fåtall, hovedsakelig amerikanske teknologiselskaper, som eier og kontrollerer store deler av den digitale infrastrukturen som ligger til grunn for all digital aktivitet i Norge. Norge har nylig blitt rangert som et av de europeiske landene med størst avhengighet av utenlandsk-eid digital infrastruktur. Etablering av amerikanske dataselskaper på norsk jord er en viktig brikke i konsolideringen av teknologiselskapers makt over vår digitale fremtid.
Geopolitikk og amerikansk definisjonsmakt
Teknologiselskapenes makt handler om eierskap til infrastruktur, evnen til å definere standarder, deres kapitalstyrke og deres ofte overlappende interesser med amerikanske myndigheter.
Nettopp OpenAIs ChatGPT kan ta mye av æren for å ha gjort store språkmodeller til allemannseie. Men dette er bare begynnelsen: Kunstig intelligens integreres stadig dypere i livene våre og i alle aspekter av våre digitale liv. Dette krever mer regnekraft og en global utvidelse av infrastrukturen. Nye sjøkabler, datasentre og avanserte chips skal muliggjøre en fremtid der alt kan automatiseres og forenkles. Et kald klima, lett tilgang til fornybar energi og geografisk plassering, gjør Norden til en attraktiv lokasjon for utbygging av datasenterkapasitet i regi av amerikanske teknologiselskaper.
Stargate Norway kan forstås som en del av en større amerikansk geopolitisk ambisjon.
Lisa Reutter Larsen og Signe Ravn Højgaard
Tænketanken Digital Infrastruktur
Stargate Norway lanseres kun få dager etter at Trump-administrasjonen presenterte America’s AI Action Plan: Winning the Race (23. juli 2025). Planen skisserer hvordan USA vil eksportere hele sin KI-teknologistabel – maskinvare, modeller, programvare, applikasjoner og standarder – til land som ønsker å bli med i USAs KI-allianse.
Målet er amerikansk kontroll over denne nye, viktige infrastrukturen. Det skal skje ved å sette globale standarder og normer for hvordan KI utvikles, styres og bygges ut – ved å eksportere amerikanske systemer til verden. Dette inkluderer også tiltak for å svekke konkurrenter, for eksempel ved å hindre Kinas adgang til avanserte chips gjennom skjerpet eksportkontroll.
OpenAI har uttrykt tydelig støtte til USAs KI-strategi og skriver på sine nettsider: «Vi støtter den globale utbyggingen av kunstig intelligens på amerikanskledede skinner.» Selskapet samarbeider tett med den amerikanske regjeringen for å realisere strategien gjennom Stargate-programmet – et program som president Trump kalte «det største KI-infrastrukturprosjektet noensinne» da han lanserte det sammen med blant andre Sam Altman, direktør for OpenAI, i januar 2025. Stargate-programmet inkluderer foreløpig også et stort datasenterprosjekt i De forente arabiske emirater (Stargate UAE), hvor OpenAI i samarbeid med den amerikanske regjeringen skal hjelpe landet med å implementere KI basert på amerikanske (demokratiske) verdier. Målet er å bygge ut amerikansk KI-datainfrastruktur i så mange land som mulig.
En norsk port til stjernene?
Stargate Norway kan forstås som en del av en større amerikansk geopolitisk ambisjon: å eksportere infrastruktur, standarder, styringsmodeller og verdier – og dermed låse allierte inn i et amerikansk KI-økosystem som vil utgjøre selve motoren i morgendagens digitale samfunn.
Et datasenter på norsk jord er ikke det samme som nasjonal kontroll over digital infrastruktur.
Lisa Reutter Larsen og Signe Ravn Højgaard
Tænketanken Digital Infrastruktur
Selv om regnekraften i Norge vil komme norske aktører til gode, ligger mye av kontrollen hos amerikanske aktører: Nvidia kontrollerer chipforsyningen, OpenAI styrer modellene, og den amerikanske staten har juridiske og regulatoriske virkemidler – blant annet gjennom US Cloud Act og eksportkontroll.
Å si ja til Stargate-prosjekter innebærer samtidig å koble sin digitale fremtid tettere til en USA-ledet forståelse av KI, der politikk, teknologi og infrastruktur arbeider i tandem for å konsolidere amerikansk dominans.
Det er derfor viktig å huske: Et datasenter på norsk jord er ikke det samme som nasjonal kontroll over digital infrastruktur. Stargate-initiativet er den siste manifestasjonen av kappløpet mellom USA og Kina om å bygge digitale imperier – med datasentre, chips, energi og løfter om teknologisk magi.