Ekslusivt intervju: EUs visepresident mener stat og kommune må kjøpe europeisk teknologi, heller enn amerikansk

Det siste halvåret har debatten rast i Norge og Europa. Kan vi stole på et USA styrt av president Donald Trump? Og kan vi stole på tekgigantene som tross alt sto på første rad da Trump ble innsatt som president?

Svaret fra mange har vært nei. Enkelte, som digitaliseringsminister Karianne Tung, sier tja.

Altinget Digitalt møter EUs visepresident, Henna Virkkunen, til et eksklusivt intervju under årets Internet Governance Forum. Her blir hun spurt flere ganger om hvordan forholdet mellom Europa og USA er endret under denne Trump-administrasjonen.

Hun vil heller snakke om hvor viktig Europa er for amerikanske tekbedrifter.

Amerikanske tek-selskap og EU avhengige av hverandre

– Europa er det største markedet for amerikanske tekselskaper utenfor USA. Og for noen av dem er Europa det største markedet, som for eksempel Instagram. De har 100 millioner flere brukere i Europa enn USA.

Samtidig understreker hun hvor viktig amerikansk teknologi er for Europa.

– Så vi ønsker selvfølgelig godt samarbeid. Samtidig er det viktig for oss å bygge opp våre egne kapasiteter når det kommer til teknologi i kritiske sektorer som KI, kvanteteknologi og halvledere.  

For noen uker siden lanserte EU-kommisjonen sin digitale strategi, der de understreker viktigheten av å bygge opp nettopp disse kapasitetene.

– Det betyr ikke at vi skal gjøre det alene. For oss er det viktig å jobbe tett sammen med likesinnede partnere, sier hun og trekker frem Japan, Sør-Korea, Singapore, Canada og India, i tillegg til USA.

Kan ikke være avhengig av ett land for kritiske tjenester

Virkkunen opptatt av å understreke at Europa er «open for business» for amerikanske tekselskaper, men at konkurransen skal være rettferdig. Hun sier store tekselskaper har fått mye økonomisk makt og makt i våre samfunn.

Hun trekker derfor frem EUs arbeid med Digital Markets Act, som skal begrense makten til digitale «døråpnere» og Digital Services Act, som stiller høye krav til tek-selskaper.

– Vi vil sørge for at vi har like konkurransevilkår og at ingen misbruker sin veldig dominante markedsposisjon til å utestenge nye selskap og ny innovasjon fra markedet.

– Men Trump har innført sanksjoner mot ICC-aktor Karim Khan, som førte til at han ble utestengt fra sin Microsoft-konto. Amerikanske regjeringsmedlemmer har kritisert EU spesielt for våre reguleringer av digitale selskap. Flere tekselskap har støttet å redusere faktasjekking på sine plattformer. Kan vi ha tillit til amerikanske tekselskaper?

– Dette er grunnen til at mange regjeringer i EU og mange næringslivsaktører ser behovet for flere europeiske alternativer. Det er ikke bra å være avhengig av én aktør, ett land når det kommer til kritiske tjenester.

USA følger Europas regler i Europa

Virkkunen sier at det er viktig at amerikanske aktører følger EU-regulering og trekker frem at Meta har gått med på å faktasjekke innhold i EU.

– Når det kommer til USA og store tek-selskaper samarbeider de med EU-kommisjonen. Så vi håndhever våre regler og de forstår at hvis de vil operere i EU, så må de følge våre regler. På samme tid må de beskytte sine økonomiske interesser.

Virkkunen peker på at de viktigste prioriteringene til EU-kommisjonen er å beskytte mindreårige på nett, verne om demokratiet og regulere netthandel.

Vil sikre europeisk innovasjon gjennom innkjøp

Løsningen for å bli mindre avhengig, er å utvikle flere egne, europeiske løsninger, mener Virkkunen. Hun er ikke enig i påstanden om at «USA innoverer, mens EU regulerer», men peker på at det er et behov for å investere mer i europeisk teknologi. Derfor investeres det nå stort i europeiske «super-datamaskiner» og «giga-fabrikker» som skal være vertskap for en bølge av tek-startups.

– KI er så viktig at det kan ikke være forbeholdt de virkelig mektige landene.

Og i det nye europeiske tek-kappløpet, er det ett grep visepresidenten mener er svært viktig:

– Regjeringer og kommuner må bruke offentlige innkjøp mye mer aktivt for å styrke europeiske alternativer og innovasjon. Dette er noe vi også ser på på EU-nivå, hvordan vi kan oppfordre til å kjøpe fra mindre selskaper. Heller enn å gi dem subsidier, kan vi gi dem kunder og dermed et insentiv til å ferdigstille produktene sine.

– Men store amerikanske tek-selskap kan ofte konkurrere både på kvalitet og pris. Hvordan skal det offentlige velge løsninger som er dårligere på begge?

– Det er større risiko, men jeg tror det er mer bærekraftig på lengre sikt, fordi det å ha noen få store aktører i markedet tar livet av innovasjon. Og hvis du vil investere i noe nytt, så er det ikke fullt utviklet i begynnelsen, men jeg tror det er best på lengre sikt, sier Virkkunen.

Ingen rød linje for datautveksling

I februar vekket Donald Trump oppsikt da han sa opp tre personer i det amerikanske Privacy and Civil Liberties Oversight Board (PCLOB), tilsvarende det norske Datatilsynet. Oppsigelsene har etterlatt tilsynet ute av stand til å gjøre jobben sin.

PCLOB var et viktig element i avtalen mellom USA og EU som tillater utveksling av data mellom de to. Den er igjen grunnlaget for nesten all digital samhandling mellom amerikanske selskap og europeiske kunder eller brukere. Uten avtalen, kan ikke data om europeiske innbyggere flyttes til USA.

Det er EU-kommisjonen som bestemmer når avtalen om datautvekslig er brutt. De mener fortsatt at avtalen holder.

– Hvor går da grensen for EU-kommisjonen?

– Vi følger selvfølgelig utviklingene. For oss er det veldig viktig at europeisk data blir behandlet på en sikker måte.

– Men hvor går grensen? Hva må til for at dere skal handle?

– Dette er av høy prioritet for oss og noe vi selvfølgelig følger tett med på.

– Hvor mange ansatte i PCLOB må sparkes før EU-kommisjonen kan si at USA ikke følger avtalen lengre?

– Vi ser på helhetsbildet og hele rammeverket, og det er en viktig prioritet for oss.

Skremt av Schrems 

Det europeiske rammeverket for datautveksling med USA kom på plass etter den såkalte Schrems II-dommen i EU-domstolen. Den slo fast at de tidligere rammeverkene EU hadde hatt for å tillate utveksling av europeisk data til USA ikke hadde vært godt nok. Under det nye rammeverket er det 3315 selskaper som har tillatelse til å flytte informasjon om innbyggere til USA – og dermed gjøre den underlagt amerikansk lov.

Dersom avtalen mellom EU og USA ryker, må alle som bruker amerikanske skytjenester finne et alternativ. Datattilsynet har allerede sagt at norske virksomheter må ha en reserveplan dersom det skulle skjedd. 

Virkkunen kan derimot ikke gi dem sikkerhet rundt hvorvidt det vil eller ikke vil skje.