Enighet om statsbudsjettet: Stanser havbunn-konsesjoner neste år
Både SV-leder Kirsti Bergstø og Aps Tuva Moflag innrømmer at det har vært knallharde forhandlinger om gruvedrift på havbunnen. Søndag kveld ble regjeringen og SV enige om at det ikke skal lyses ut havbunnskonsesjoner i 2024 og 2025.
Eira Lie Jor
NyhetsredaktørDenne saken oppdateres
I begynnelsen av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. De siste ukene har regjeringspartiene forhandlet med SV om en budsjettavtale og søndag kveld kom beskjeden om at partiene er enige om en avtale.
Søndag kveld møter Tuva Moflag, Ole André Myhrvold og SV-leder Kirsti Bergstø pressen i vandrehallen på Stortinget for å presentere budsjettavtalen.
– Vi sa før forhandlingene at dette blir tøffe runder og at det kom til å bli vanskelig, for avstanden var stor, sier SV-leder Kirsti Bergstø under pressekonferansen.
De siste årene er det SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, som har forhandlet budsjett på vegne av SV. Hun er for tiden sykmeldt, og det er nestleder Torgeir Knag Fylkesnes som har forhandlet på vegne av SV.
– Med denne enigheten viser vi med all tydelighet hvem vi prioriterer og hva vi prioriterer, sier Aps Tuva Moflag under pressekonferansen.
SV og regjeringspartiene trekker frem en rekke grep. I en pressemelding skisserer de blant annet følgende endringer:
- 550 millioner kroner til økt bemanning i barnehagene fra 1. januar.
- Innføring av 75 prosent rabatt på tannhelsetjenester for 27- og 28-åringer. Fra før er ordningen innført for unge mellom 19 og 26 år.
- Barnetrygden øker fra og med 1. mai.
- 550 millioner kroner til økt bemanning i SFO fra 1. august.
- Lånerammen til Husbanken økes
- Hurtigdomstol for unge utvides til Agder og Øst politidistrikt.
Totalt flyttes det på rundt åtte milliarder kroner, hvor rett over syv tas rett fra Oljefondet. Den siste milliarden hentes ved å øke CO2-avgiften på sokkelen til 16 prosent. Regjeringspartiene opplyser om at det er det samme som den er på land. Totalt vil endringen i CO2-avgift på sokkelen hente inn i overkant av 1,1 milliard kroner, ifølge budsjettavtalen.
Ingen havbunnsmineral-utlysninger
– Vi stopper planer om gruvedrift på havbunnen, i stedet for miljøfiendtlig aktivitet styrker vi omstillingen til grønn industri og arbeidsplasser, sier Bergstø.
Formuleringen i avtalen er: «Ingen utlysning av konsesjoner for mineralvirksomhet på havbunnen i 2024 og 2025».
Under pressekonferansen omtaler Moflag havbunns-grepet som en SV-seier og understreker at man må «gi og ta» under en forhandling.
– For regjeringspartiene er det viktig å understreke at arbeidet med å forberede regelverk og kartlegging fortsetter, sier hun og legger vekt på at det er viktig med forutsigbarhet for bransjen.
Under pressekonferansen fikk Bergstø spørsmål om dette kun er en utsettelse av åpning av havbunnen. Bergstø er klar på at de «ikke har all makt i evig tid».
– Det som er viktig er at det ikke skjer nå, i denne stortingsperioden. Det er den makta vi har. Vi har brukt forhandlingskraften vår til å stoppe konsesjonsrunden for havbunnsmineraler, sier hun.
- Ingen utlysning av konsesjoner for mineralvirksomhet på havbunnen i 2024 og 2025.
- Setter ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre økonomiens omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta.
- Setter ned pilotprosjekt for kompetansereform for industrien, med bevilgning på 25 millioner.
- Kuttet i frivillig skogvern på 444 millioner reverseres, og potten økes til 470 millioner gjennom budsjettenighet og enighet om salderingen av årets budsjett.
- Øker Klimasats med 100 millioner.
- Øker Natursats med 100 millioner.
- Bevilger 250 millioner til ENØK-tiltak i bygg og Enova.
- 30 millioner til restaurering av myr.
- Øker CO2-avgifta på sokkelen med 16 prosent, så den blir tilsvarende fastlandet.
- Gir 1 milliard til punktutslippsprogrammet i Enova, samt etablerer et helt nytt støtteprogram for å kutte utslipp og oppnå negative CO2-utslipp innen industri og avfallshåndtering.
- Starter arbeidet med direkte dagtog til København og Hamburg innen 2026.
- Utredning av tekstilavgift skal leveres innen april 2025.
- 50 millioner til naturrestaurering og tiltak for Oslofjorden.
- 30 millioner til å gå videre med planlegging av dobbeltspor på vestfoldbanen (Stokke-Sandefjord)
500 kvoteflyktninger
Regjeringen gikk i sitt forslag til budsjett inn for at Norge skal ta imot 200 kvoteflyktninger. Dette økes nå til 500 kvoteflyktninger, som fortsatt er langt fra de 5000 som SV har i sitt alternative budsjett.
I tillegg går de inn for å styrke tverrfaglig spesialisert rusbehandling med 200 millioner.
I tillegg vil de tre partiene sette i gang et arbeid med en stortingsmelding om Norges langsiktige internasjonale innsats for fred og forsoning.
Partiene bevilger også 100 millioner til økt bemanning i fengslene.
Sametingets arbeid med oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport får også 50 millioner.
Krass klimakritikk
Regjeringens forslag til statsbudsjett har fått kritikk fra flere hold. Klimabevegelsen har vært spesielt krass i sin kritikk, og enkelte representanter tok til orde for at SV ikke burde stille til forhandlinger i det hele tatt.
– Hadde jeg vært SV, så tror jeg ikke jeg hadde funnet meg i at SVs seire skal spoles tilbake i hvert nye budsjett. Det er jo en vurdering de må gjøre om hva slags gjennomslag de trenger for å få noe de kan stå inne for, men jeg ville krevd å få lagt den bunnplanken fra sist forhandling til grunn, slik at man ikke bare kan kutte på SVs gjennomslag og så må SV forhandle de tilbake inn, var budskapet fra Sabimas generalsekretær Einar Wilhelmsen.
SV svarte med å kalle klimabevegelsen inn til krisemøte i forkant av forhandlingene. Partiet har i forkant varslet at de ønsker å stanse regjeringens planer om å lete etter mineraler på den norske havbunnen. De har også varslet at de ønsker seg et mer omfordelende budsjett.
Havbunnsmineral-letingen har også fått sterk kritikk internasjonalt, både EU, Nordisk råd og britiske parlamentsmedlemmer har gått hardt ut mot utlysningen av letelisenser.