Et KI-fond kan løse flaskehalsen i offentlig sektor

Samarbeid hindres av silotenking

Noen arbeidsoppgaver går igjen i de fleste stillinger i offentlig administrasjon. De fem mest utbredte oppgavene (saksbehandling, styring og regulering, økonomi og budsjett, lovgivning, tilsyn og kontroll) står for så mye som 80% av potensialet for å styrke produktiviteten, ifølge rapporten til Google.

Den gode nyheten er at det er en kjempemulighet for å samarbeide om å effektivisere disse oppgavene.

Den dårlige nyheten er at alt for mange digitaliseringsprosjekter gjøres innenfor hver enkelt silo i offentlig sektor – helse, utdanning, samferdsel og så videre.

En velkjent flaskehals

Dette er en kjent flaskehals: Ansvar, oppgaver og penger fordeles etter områdene de sorteres under.  Det gir ingen insentiver til å løse sektorovergripende oppgaver. Innovasjon stopper opp, og ulike deler av forvaltningen sliter med nøyaktig de samme oppgavene, men hver for seg.

Noe er allerede gjort for å løse flaskehalsen. Stimulab inviterer til prosjekter på tvers. De fikk for eksempel samlet Skatteetaten, NAV, Brønnøysundregistrene, Politiet og Lånekassen – samt fem departementer – i et forpliktende samarbeid på tvers av sektorer for å modernisere statlig innkreving og gjøre tjenestene mer brukervennlige.

I tillegg har vi ordningen med innovative offentlige anskaffelser. Den ble etablert i 2017 og bidrar til offentlig-privat partnerskap der norske kommuner og etater går sammen med næringslivet for å utvikle helt nye løsninger. Samarbeidet tar utgangspunkt i offentlige behov og inkluderer næringsliv og offentlig sektor både i behovsforståelse og under utforming av løsninger.

Dette er bra, men dekker ikke behovet for utprøving av kunstig intelligens i offentlig sektor. Her trengs det mer fart. Det vil trolig ikke skje før det kommer på plass flere tverrgående digitaliseringsprosjekter.

Se til våre naboland

Andre land har valgt en mer offensiv satsing. I Danmark satset man på 40 såkalte signaturprosjekter i offentlig sektor. Dette er prosjekter som går på tvers mellom kommuner, regioner og sentralforvaltningen.

I Finland er Sitra et kompetansemiljø som fungerer som pådriver for innovative prosjekter og nye driftsmodeller. Oppmerksomheten er på trygg og etisk forsvarlig innføring av ny teknologi. Sitra jobber også for at data skal kunne deles på en enkel og etisk forsvarlig måte.

Her trengs det mer fart. Det vil trolig ikke skje før det kommer på plass flere tverrgående digitaliseringsprosjekter

Også i Sverige er det et nasjonalt program innrettet for å utvikle nye prosjekter innen anvendelse av kunstig intelligens.

Tidligere år opprettet Storbritannia et KI-fond for investeringer i offentlig sektor. Hensikten er å utvikle og teste KI-løsninger i offentlig sektor for å redusere byråkrati og øke effektivitet på tvers av departementer.

Offentlig sektor trenger et KI-fond

Fordelen med et fond er at det stimulere til samarbeid, og gi mindre hver-for-seg-tenking. I tillegg vil det være flere fordeler med et fond:

• Norsk teknologinæring stimuleres til å finne løsninger som passer for samfunnsoppgavene
• Det gir bedre kontroll med utviklingen av KI-prosjekter, der det kan stilles tydelige krav til ansvarlighet, personvern og etikk

Et slikt fond kan innrettes på flere måter, det kan for eksempel være samarbeidsprosjekter mellom private investorer og offentlige virksomheter som skal konkurrere.

Det er avgjørende at dette ikke blir styrt av teknologigigantene eller blir et sugerør til statskassen for private selskaper

Det er avgjørende at dette ikke blir styrt av teknologigigantene eller blir et sugerør til statskassen for private selskaper. Derfor bør fondet bare tilby støtte gjennom delfinansiering, langs de samme linjene som EU gjør i programmet Digital Europe.

Regjeringen har lagt noen ambisiøse mål for innføring av KI i offentlig sektor. Hvis et KI-fond lykkes, vil investeringene gå i pluss. Da ville effektivisering i offentlig sektor kunne bli både gøy og motiverende.