Farvel til internett slik vi kjente det

Det er ikke tilfeldig at mange amerikanske selskaper nå trekker sin støtte til Pride. I Silicon Valley er Elon Musks verdikompass plutselig blitt normalen.

Når Musk belønnes, følger Big Tech etter

Da Elon Musk kjøpte Twitter/X, startet han en systematisk nedbygging av plattformen slik den hadde fungert: innholdsmoderatorer ble sparket, algoritmene vridd og utestengte stemmer – inkludert Trump – sluppet fri. Ytringsfrihet, mente Musk, handlet bare om å slippe stemmene løs.

Resultatet har vært flere falske kontoer og boter, mer rasisme, mer porno og falske nyheter – og en generell forslumming av plattformen.

Samtidig har Musk brukt algoritmene for å fremheve seg selv og senere som verktøy for det republikanske valgkampmaskineriet.

Selv om det kostet ham noen annonsører og brukere, har gevinsten vært massiv innflytelse – og politisk makt. Selv om Musk nå trekker seg ut av politikken, rakk han å sparke 10 prosent av føderalt ansatte og foreta en storstilt innsamling av borgernes persondata. At Musk belønnes på denne måten, ga en klar beskjed til resten av bransjen: Forandre dere, eller dø.

Når faktasjekk og moderering svekkes, blir desinformasjon normaltilstanden

«Mer ytringsfrihet og mindre sensur»

Dette var et brudd med praksis i Silicon Valley. Tech-gigantene har lenge hevdet at de er nøytrale plattformer – men ytre press tvang dem til å satse på innholdsmoderering.

Nøytralitetsposisjonen har vært komfortabel for selskapene: Da kan de skylde på enkeltbrukere fremfor å rette blikket mot forretningsmodell og design når teknologien brukes til å skade eller får utilsiktede negative konsekvenser.

Det endrer seg nå. Etter år med innholdsmoderering, kuttet Mark Zuckerberg både moderatorer og samarbeidet med faktasjekkere – og forsvarte det med en Musk-lignende frase: «Mer ytringsfrihet og mindre sensur.»

Og han er ikke alene. De andre tech-gigantene følger den nye linjen, og det preger hele offentligheten. For eksempel har Jeff Bezos sagt at Washington Post sine debattspalter ikke lenger skal ha en bredde av meninger, men heller støtte opp under personlig frihet og frie markeder. Farvel, meningsmangfold. 

En ny norm sprer seg

Vi står foran en normalisering av en mer åpenlyst kynisk og politisert ledelse av tech-plattformer. Det handler ikke bare om hva Trump gjør – men også om hvordan Musk har vist vei.

Elon Musk har brukt X som et eksperiment for å teste grensene for ytringsfrihet. Dette har gitt en plattform med mer hatprat, desinformasjon og en tydelig ideologisk slagside.

Vi skal ikke nødvendigvis kutte båndene til allierte, men det er åpenbart at Europa må bygge egne alternativer til Big Tech

Musk har lenge fungert som en hundefløyte for ytre høyre i USA, mens mange venstreorienterte brukere har migrert til Bluesky og andre alternativer.

Hva om X under Musk var en betaversjon av hvordan internett kan bli – når en autoritær president får følge av en techbransje som føyer seg?

Hvis så er tilfelle går vi mot lavere tillit til demokrati, journalistikk og rettsvesen, høyere tempo og mer kaos – og et internett styrt mer av plattformeiere enn redaksjonelle prinsipper.

Når desinformasjon blir normalen

Det nye internettet forsterker en kjent maktforskyvning: bort fra institusjoner og redaksjonelle prinsipper, og over til plattformeiere med egne politiske eller økonomiske agendaer.

Polariseringen vil øke. Å fremme sannhet og fakta er ikke lenger et konkurransefortrinn i oppmerksomhetsøkonomien.

Vi kan ikke overlate kritisk infrastruktur til nykkete toppledere – uansett om de er fra USA eller Kina

Når faktasjekk og moderering svekkes, blir desinformasjon normaltilstanden. Generativ KI forverrer problemet ved å gjøre det lett og billig å produsere overbevisende, men falskt innhold. Resultatet er økende forvirring og svekket tillit, at folk begynner å tvile på det meste.

Offentligheten vår blir mer privatisert. Et fåtall teknologer, investorer og milliardærer avgjør hva som får oppmerksomhet – uten offentlig debatt eller demokratisk forankring.

Big Tech er dårlige forvaltere av viktig infrastruktur

X under Musk viser hvor sårbar den digitale offentligheten er for ideologisk kapring. Uten redaktørplakat eller forpliktelse til journalistiske prinsipper, blir private plattformer avgjørende for hva som når ut.

Når Trump igjen vinner, godt støttet av X, blir slik fremferd norm. Andre aktører ser at konkurransefortrinnet ligger i å slippe tøylene.

Det handler også om tilgang til grunnleggende infrastruktur. Hva skjer hvis lederen for ICC utestenges fra Microsoft-tjenester fordi Trump har innført sanksjoner?

Lærdommen er enkel: Vi kan ikke overlate kritisk infrastruktur til nykkete toppledere – uansett om de er fra USA eller Kina.

Hva kan vi gjøre?

Vi trenger politisk handling både på kort og lang sikt. Å styrke redaksjonelle medier og satse på digital motstandskraft er nødvendig – men ikke nok.

Vi trenger en ærlig sårbarhetsanalyse som viser hvor tett vi er vevd sammen med tech-selskaper som følger et helt annet verdikompass enn vårt.

Vi skal ikke nødvendigvis kutte båndene til allierte, men det er åpenbart at Europa må bygge egne alternativer til Big Tech. Kritisk infrastruktur – særlig det som berører offentlig samtale og forvaltning – bør være under nasjonal eller europeisk kontroll.

Norsk offentlig sektor bør vurdere en gradvis utrekning fra selskaper som gjør oss sårbare.

Norge bør gå foran i utviklingen av den europeiske og nordiske delen av internett. Norden har tillit, teknologi og en offentlig sektor som kan være internasjonale forbilder. Vi må samarbeide tettere om teknologi, regulering og felles digitale verdier – som en motvekt til et stadig mer uforutsigbart internett med USA i front. 

Tiden er inne for grep som styrker rettigheter, åpen infrastruktur og demokratisk kontroll.