Fremskrittspartiets modus operandi

Misforståelse av forskningen

Fremskrittspartiets forsøk på å bruke forskningen i Breaking Rules: The Social and Situational Dynamics of Young People's Urban Crime, for å forklare kriminalitet blant enkelte innvandrergrupper som et resultat av «kulturelle særtrekk», vitner om en grunnleggende misforståelse av forskningen – eller verre, en bevisst feiltolkning. Denne forskningen fra 2012 er basert på Situational Action Theory (SAT) og viser at kriminalitet begått av unge mennesker i Peterborough, England, ikke er forankret i kultur – som Frp påstår – men i et komplekst samspill mellom individets moral, selvkontroll og den situasjonelle konteksten de befinner seg i. Ifølge teorien er kriminalitet ikke direkte forårsaket av strukturelle faktorer som fattigdom eller marginalisering, men disse påvirker hvem som blir eksponert for kriminogene situasjoner. 

I stedet for å diskutere kriminalitet som et resultat av sosiale og strukturelle problemer, reduserer Frp det til en fortelling om «ukultur».

Sofia Rana, Knut Hagen og Shadi Ghanfili

SAT understreker at kriminalitet oppstår når individers tilbøyelighet til lovbrudd møter situasjoner der moralske normer er svake eller fraværende, og der mulighetene for kriminalitet er til stede. Teorien her er at selv om sosiale og økonomiske forhold påvirker utviklingen av moralske disposisjoner og selvkontroll over tid, er det individets persepsjon av situasjonen og ikke samfunnsstrukturene alene som avgjør om kriminalitet skjer.

Dette betyr at Frps forsøk på å forklare kriminalitet som et resultat av «kulturelle særtrekk», ikke bare er en forenkling, men en direkte avvisning av forskningens faktiske konklusjoner. I stedet for å erkjenne kompleksiteten i kriminalitetsbildet, velger de å forvrenge forskningen for å tilpasse sin egen politiske agenda. 

Bildet er langt mer nyansert

For å forstå svakheten i Frps tilnærming, kan vi bruke deres metode mot dem. Ifølge SSB står personer uten innvandrerbakgrunn for over 68 prosent av kriminaliteten i Norge. Med Frps logikk kunne vi derfor konkludert med at «norsk kultur» er roten til kriminalitet. Selvfølgelig er en slik påstand absurd, men den avslører hvordan Frps selektive bruk av statistikk er både villedende og farlig. I stedet for å diskutere kriminalitet som et resultat av sosiale og strukturelle problemer, reduserer Frp det til en fortelling om «ukultur». Dette er ikke politikk basert på kunnskap, og resultatet man sitter igjen med, er splittelse for å score billige politiske poeng.

Frp trekker også stadig frem Sverige som et «skrekkeksempel» for å underbygge sin innvandringskritiske agenda. Men sannheten, dokumentert av svenske myndigheter og Brottsförebyggande rådet (BRÅ), er langt mer nyansert.

BRÅs rapport «Socioekonomisk bakgrund och brott» viser at kriminalitet i utsatte områder ikke skyldes innvandring eller kultur, som Frp påstår, men heller fattigdom, boligsegregering og mangel på tilgang til arbeid og utdanning. Slike forhold skaper grobunn for gjengdannelse og vold, uavhengig av etnisk bakgrunn. Frp velger å ignorere dette.

Frp hevder at fattigdom og utenforskap ikke kan forklare overrepresentasjonen og søker derfor bekreftelse i en enkeltstående studie fra 2012 – en studie vi allerede har vist at de forvrenger. I stedet for å forholde seg til omfattende norsk forskning som dokumenterer hvordan sosioøkonomiske forhold som arbeidsledighet, trangboddhet, psykiske utfordringer og systematisk diskriminering påvirker kriminalitet, velger Frp å ignorere denne kunnskapen. De avviser forskningsbaserte forklaringer som utfordrer deres enkle narrativ, og tyr heller til påstander om «ukultur» og «regressive tradisjoner» – begreper som ikke er forankret i empiri, men i partiets langvarige strategi for å peke på «de andre» som problematiske. 

Retorikken skaper skiller

Frp har over tid benyttet en retorikk som har bidratt til å skape skiller mellom grupper i samfunnet. Antirasistisk Senter mener tiden er inne for at partiet tar et oppgjør med denne måten å drive politisk kommunikasjon på. Tidligere utspill som Mustafa-brevet, Dok 8-forslaget om innvandrerregnskapet der det ble hevdet at folk kunne bli syke av å ta offentlig transport sammen med mørkhudede, og lanseringen av begrepet «snikislamisering», har bidratt til en debatt der innvandring og innvandrere ofte fremstilles som en trussel. 

Når Fremskrittspartiet bestiller tall og presenterer dem uten nødvendig kontekst, bidrar de til en forenklet og villedende fremstilling av kriminalitetsbildet.

Sofia Rana, Knut Hagen og Shadi Ghanfili

Det samme gjelder påstander om at Arbeiderpartiet prioriterer terroristers rettigheter fremfor nasjonal sikkerhet, samt utspill om at et fremtidig korstog kan være nødvendig. Slike uttalelser har vært med på å prege norsk innvandrings- og kriminalitetsdebatt i en retning som stigmatiserer bestemte grupper.

Selv om Frp i dag har nye ledere, har vi til gode å se at partiet har tatt et oppgjør med denne typen retorikk eller forsøkt å korrigere tidligere feiltrinn.

Modus operandi

Det er ikke vi, men Fremskrittspartiet som er redd for kunnskap, og når de blir irettesatt av selv dem de bestiller rapport fra, vil de ikke lytte eller ta innover seg fakta. Fakta er at det ikke er somaliere som er problemet, men det vi mener er rasisme – at 271 personers ugjerninger blir grunnlag for å stigmatisere en gruppe på nærmere 50.000 norsk-somaliere.

Wiborg og Njåstad skriver: 

«Norge er blant verdens minst rasistiske samfunn. (...) At eksempelvis somalisk ungdom blir behandlet så dårlig i Norge at en ekstrem overrepresentasjon i kriminalitet er en naturlig konsekvens, er selvsagt svada.»

Kan de fortelle det til offentlige virksomheter som kommer fram til andre funn? Som for eksempel når Integrerings- og mangfoldsdirektoratet finner at mer enn 1 av 3 med minoritetsbakgrunn har opplevd å bli utsatt for rasistiske ytringer, i 5 av 5 utvalgte undersøkelseskommuner. Den samme undersøkelsen viser også at mer enn 4 av 10 med minoritetsbakgrunn har erfaringer med diskriminering på tvers av samfunnsarenaer.

Men det er vel også svada?

Når Fremskrittspartiet bestiller tall og presenterer dem uten nødvendig kontekst, bidrar de til en forenklet og villedende fremstilling av kriminalitetsbildet. Dette er ikke en engangshendelse, men en del av partiets modus operandi.