Frp går imot Norgespris: – Kamuflerer fire år med handlingslammelse i energipolitikken

Et plaster

– Vi synes at Norgespris er en såpass mye dårligere løsning enn vår makspris på 50 øre. Det er ingen insentiver til å bedrive noe som helst energisparing og flytte energiforbruket sitt gjennom Norgesprisen, sier Nilsen.

Han forteller videre at Frp frykter økt nettleie, «spesielt på de kaldeste vinterdagen med høyere effekttopp, som tross alt er dimensjonerende for hvilket nett man skal ha».

– Det er heller ingenting for næringslivet, snarere tvert om vil det kunne gi høyere strømpriser og høyere nettleie.

– Og så er det strengt tatt bare et plaster, som kamuflerer fire år med handlingslammelse i energipolitikken.

– Gitt at en form for Norgespris går gjennom, vil Frp jobbe for å gjøre endringer hvis dere skulle få regjeringsmakt til høsten?

– Det skal jeg ikke forskuttere her og nå, svarer Nilsen.

– Men først og fremst vil vi også ta tak i de underliggende utfordringene som er der med prissmitten fra Europa. Og generelt det problemet man har med ukritisk elektrifisering, vi vil endre en del energipolitikk der også. Disse tingene henger sammen.

Frp-representanten understreker at partiets målsetning er at man etterhvert ikke skal trenge hverken Norgespris eller strømstøtte, «men at vi igjen skal få et mer forutsigbart strømsystem med fornuftige priser».

– Om det ender med at Norgespris blir innført, så må vi selvfølgelig se på det. Men det viktige for oss er å ivareta norske strømkunder og norsk næringsliv.

Ikke bestemt seg

Høyre har enda ikke bestemt seg for om de vil støtte Norgespris subsidiært, får Altinget bekreftet. Men partiet har ved flere anledninger uttrykt stor skepsis til ordningen.

Energipolitisk talsperson Bård Ludvig Thorheim har senest vært ute i Aftenposten og sagt at Høyre vil jobbe for sin egen løsning, om de skulle få regjeringsmakt til høsten.

I Stortingets spørretime tidligere i år gikk Høyre-nestleder Tina Bru til frontalangrep på energiminister Terje Aasland med alle høringsuttalelsene som har vært negative til Norgespris. Bru har også åpnet for å utsette Stortingets sommerferie, for å sikre en skikkelig behandling av ordningen.

Det er likevel inntil videre ventet at Norgespris i en form vil få et flertall i Stortinget, med støtte fra regjeringens to foretrukne partnere, SV og Sp, samt muligens andre partier. Men både SV og Sp ønsker endringer i ordningen, og dette kan påvirke forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, som pågår parallelt med at lovforslaget om Norgespris behandles i energi- og miljøkomiteen.

Det er behov for 85 mandater for å få flertall på Stortinget. Til sammen har Ap, SV og Sp 89.

Høringen gikk som ventet

Etter gruppemøtene onsdag var det høring i energi- og miljøkomiteen om Norgespris, hvor de klare skillene om hva aktører mener om ordningen kom tydelig frem, slik det var ventet. Her gikk flere aktører i strupen på hele ordningen, slik som NHO.

Flere aktører er skeptiske, men forteller at de har avfunnet seg med at det vil bli flertall for en ny ordning. De ønsket mest av alt å påvirke hvordan Norgespris skal innføres og innrettes. Her finner man for eksempel Fornybar Norge.

Andre aktører er veldig positive, og mener kritikken mot Norgespris er sterkt overdrevet. Eksempler på disse aktørene er LO og Forbundet Styrke.

Høringen hadde derfor ingen overraskelser, men minnet mye om den skriftlige høringsrunden tidligere i år.

En ny utvikling i Norgespris-sagaen er at tvilen har økt om hvorvidt Norgespris uansett vil være klar til 1. oktober. Dette har Høyre tatt opp etter at regjeringen leverte sitt lovforslag. I forslagets del om nettselskaper skriver regjeringen om utvikling og vedlikehold av systemer for å administrere Norgespris. Der står det:

«Utvikling og integrasjon av systemer er tidkrevende, og det er en risiko for at systemene ikke er klare innen 1. oktober 2025. I så fall bør det tas sikte på at ordningen trer i kraft så raskt som mulig».

Det mener Høyre med all tydelighet viser at det er uklart om Norgespris i det hele tatt vil være klart. Til Altinget svarte energiminister Terje Aasland at bekymringen «er et slag i løse luften fra Høyre».