Gode råd er avgjørende
Senterpartiet vil kutte i bruken av konsulenter i offentlig sektor. Rødt vil rett og slett forby konsulentbruken i staten helt. Dette er ikke bare dumt. Det kan også forsinke omstillingen av Norge. Det kan bli veldig dyrt og ineffektivt.


Øystein Eriksen Søreide
Administrerende direktør, AbeliaDe alle fleste vil være enig i at oppdatert kompetanse er avgjørende for utvikling, innovasjon og konkurransekraft. Verken virksomheter i privat eller offentlig sektor kan være eksperter på alt – det er derfor konsulenter med spisskompetanse finnes.
Abelia har derfor i to omganger utgitt rapporten «Verdien av gode råd», i 2017 og 2021, og nå har vi oppdatert innsikten på nytt. Hensikten er å bidra til en mer nyansert debatt og bedre forståelse av rådgivernæringen som et viktig tilskudd til norsk arbeidsliv. Flere offentlige prosjekter kritiseres for bruk av konsulenter. Samtidig må man jo spørre seg: Hva var alternativet? Og hadde det blitt dyrere på sikt å sitte helt stille i båten?
Fremfor ubegrunnet motstand mot konsulentbistand, burde politikerne lytte mer til ledere og oppdragsansvarlige i offentlig sektor, som er best skikket til å vurdere hva som er mest økonomisk og effektiv ressursbruk.
Årets rapport om konsulentbruk, som Norstat har utført for Abelia, viser at offentlige oppdragsgivere mener at eksterne rådgivere spiller en sentral rolle i moderniseringen, digitaliseringen og effektiviseringen av offentlig sektor. Både offentlig og privat sektor løfter frem mangel på spisskompetanse og fleksibilitet samt kapasitetsutfordringer som viktigste årsaker til å kjøpe rådgivningstjenester. Gitt de demografiske utfordringen fremover kan man tenke seg at dette bare blir viktigere. Vi kan ikke bare ansette flere, vi må samarbeide mer.
Det henger ikke på greip å jobbe mot den samme konsulentbruken som det offentlige sier de er avhengig av
Øystein Eriksen Søreide
Adm.direktør i Abelia
Et stort flertall blant offentlige oppdragsgivere oppgir at eksterne rådgivere bidrar til ny kompetanse, bedre beslutningsgrunnlag og økt kvalitet på egne tjenester.
Norge mangler ikt-kompetanse i møte med fremtidens arbeidsliv, og KI-bruken i næringslivet er fortsatt lav, det slår blant annet NHOs kompetansebarometer fast. Dette gjør at det verken er billig, hensiktsmessig eller spesielt lurt at offentlige virksomheter skal bygge opp en stor stab med fast ansatte ikt-spesialister på svært spesialiserte områder. Dette er kompetanse som konsulentselskapene innehar og som den offentlige virksomheten kanskje ikke har bruk for hver eneste dag, men det kan være kompetanse som er helt nødvendige i større omstillingsprosjekter.
Krevende anskaffelsesprosesser og lavere bestillerkompetanse er blant utfordringene når det offentlige skal kjøpe rådgivertjenester. Det mener både offentlige oppdragsgivere men også rådgiverfirmaene som ønsker å vinne kontraktene. Både oppdragsgiver og oppdragstaker er absolutt tjent med presise bestillinger og konkrete oppdrag. Kanskje er det her man må lete etter "feilen" – og ikke legge skylden på rådgiverne?
Det henger ikke på greip å jobbe mot den samme konsulentbruken som det offentlige sier de er avhengig av. I fremtiden er vi avhengig av mer samarbeid og kunnskapsdeling, mer IKT-kompetanse og flere kloke løsninger. Ikke mindre av det.