Grønlandsk kommentator: Valget ble en gamechanger i grønlandsk politikk
Mens de gamle maktpartiene IA og Siumut har vaklet og mistet flertallet, har Demokraatit vunnet en historisk seier og er nå i en unik posisjon til å ta ledelsen i de kommende regjeringsforhandlingene, skriver Ineqi Kielsen.

Ineqi Kielsen
politisk analytiker og uavhengig konsulent, Tarajoq, tidl. parlamentsmedlem (Siumut), InatsisartutDet grønlandske valget har budt på en overraskelse som vil få langvarige konsekvenser for landets politiske landskap i flere år fremover: For første gang i moderne tid har Inuit Ataqatigiit (IA) og Siumut sammen mistet flertallet i Inatsisartut.
Dermed har det oppstått et historisk skifte, der maktbalansen nå ligger hos Demokraatit og Naleraq, som begge har opplevd betydelig fremgang.
Samtidig står Grønland overfor vanskelige koalisjonsforhandlinger. Demokraatit er valgets store vinner, men spørsmålet nå er hvordan partiet skal utnytte sin nye styrkeposisjon – og hvem de skal samarbeide med for å sikre en stabil regjering.
IA og Siumut mister sitt flertall
Siumut og Inuit Ataqatigiit (IA) har historisk dominert grønlandsk politikk. I flere tiår har regjeringer nesten alltid vært sentrert rundt et av de to partiene – enten alene eller i samarbeid. Men den epoken er nå over.
Ineqi Kielsen (f. 1993) er politisk analytiker, tidligere parlamentsmedlem (Siumut) og uavhengig konsulent, som har bistått grønlandske departementer og regjeringsorganer i spørsmål knyttet til uavhengighet og utenrikssaker.
Han har ikke påtatt seg noen konsulentoppgaver for politikere under denne valgkampen.
Valgresultatet viser tydelig at velgerne ønsker en ny politisk retning. IA har tapt terreng, og Siumut har lidd et enda større nederlag. Sammen klarer ikke de to partiene lenger å sikre seg det nødvendige flertallet for å danne regjering på egen hånd.
Dette markerer et betydelig brudd med den politiske dynamikken frem til nå, og betyr at de enten må finne nye samarbeidspartnere – eller akseptere en regjering uten deres direkte kontroll.
Denne utviklingen åpner døren for et mer fragmentert politisk landskap, der flere partier får innflytelse og der nye allianser blir nødvendig for å skape stabile flertall.
Nei til Trump. Ja til stabilitet
Med nesten 30 prosent av stemmene er Demokraatit valgets store vinner. Partiets suksess kan særlig tilskrives tre avgjørende faktorer.
For det første har Demokraatit markert seg som en klar motstander av den økonomiske og politiske innflytelsen fra eksterne aktører i Grønland.
Denne utviklingen åpner døren for et mer fragmentert politisk landskap.
Ineqi Kielsen
Politisk kommentator
I en tid der både USAs og Kinas interesse for Arktis har skapt debatt, har partiet stått fast på at Grønland må ta sine egne beslutninger – uten å bli en brikke i stormaktenes spill. Den linjen har vunnet bred støtte blant velgere som ønsker at grønlandske interesser skal forbli i grønlandske hender.
For det andre har Demokraatit lyktes i å fremstå som et stabilt og troverdig alternativ til Siumut og Inuit Ataqatigiit, som begge har vært preget av interne konflikter og politisk uro. Mens de gamle maktpartiene har vaklet, har Demokraatit holdt kursen og tilbudt velgerne et mer forutsigbart lederskap.
Endelig har fiskeripolitikken spilt en avgjørende rolle i valgkampen.
Demokraatit har posisjonert seg som en tydelig forkjemper for en mer gjennomsiktig og markedsorientert regulering av fiskeriet – i et land der fiskeri er den økonomiske ryggraden, har partiets klare budskap om nødvendige reformer gitt gjenklang blant velgerne, som har svart med å gi Demokraatit en sterk posisjon i det nye Inatsisartut (Grønlands parlament, red.anm.).
Med denne betydelige fremgangen er Demokraatit nå i en unik posisjon til å ta lederskap i de kommende regjeringsforhandlingene. Spørsmålet er hvem de vil alliere seg med – og hvilke kompromisser de vil være villige til å inngå.
Den mest åpenbare koalisjonen
Grønland har en sterk tradisjon for flertallskoalisjoner, og mindretallsregjeringer har bare eksistert i to korte perioder på til sammen tre år siden 1979. Mye tyder derfor på at de kommende regjeringsforhandlingene vil resultere i en koalisjon som sikrer et solid flertall i Inatsisartut.
I en tid der både USAs og Kinas interesse for Arktis har skapt debatt, har partiet stått fast på at Grønland må ta sine egne beslutninger.
Ineqi Kielsen
Politisk kommentator
Blant de mest åpenbare konstellasjonene er et samarbeid mellom Siumut, Demokraatit og Atassut. Denne alliansen har en historisk presedens fra perioden 2014–2016, da de tre partiene dannet regjering med fokus på økonomiske reformer og næringspolitikk.
I lys av valgresultatet kan en slik koalisjon igjen gi mening. Demokraatit har sementert seg som det største partiet i valget og vil trolig søke å følge en økonomisk ansvarlig kurs.
Siumut har, til tross for sin betydelige nedgang, fortsatt en interesse av å opprettholde regjeringsinnflytelse – selv om partiet ikke lenger kan dominere en koalisjon. Atassut kan spille en stabiliserende rolle i dette scenariet, ettersom partiet tidligere har samarbeidet med både Demokraatit og Siumut.
En slik konstellasjon vil sikre regjeringen et sterkt parlamentarisk fundament og bidra til stabilitet i en tid preget av forandring. Derfor ser dette scenariet akkurat nå ut til å være det mest sannsynlige utfallet av forhandlingene.
Det store spørsmålet er imidlertid hvordan Demokraatit velger å bruke sin styrkede posisjon. Med både IA og Siumut ute av flertallsrollen, har de en unik mulighet til å sette den politiske dagsordenen. Spørsmålet er bare hvilke kompromisser de er villige til å inngå for å sikre regjeringsmakten.
Gamechanger
Valget har vært en virkelig gamechanger i grønlandsk politikk. IA og Siumut kan ikke lenger danne regjering alene, og Demokraatit har inntatt rollen som den sterkeste kraften i Inatsisartut.
Det store spørsmålet er imidlertid hvordan Demokraatit velger å bruke sin styrkede posisjon.
Ineqi Kielsen
Politisk kommentator
Som nevnt er det sannsynlig at vi vil se en gjenoppliving av Siumut-Demokraatit-Atassut-koalisjonen, som vi så fra 2014 til 2016. Dette peker i retning av en kommende regjering med fokus på økonomisk stabilitet og pragmatiske reformer.
Neste steg er nå forhandlingene: Vil vi få en ny blokk av partier som sikrer stabil styring? Eller vil det oppstå politisk uro i forsøket på å samle et holdbart flertall?
Én ting er sikkert: Velgerne har sendt et klart signal om at de vil ha endring i regjeringskontorene. Nå er det opp til politikerne å gi svaret.
Denne kronikken ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl.